Fra Herdalsetra
Hovedmålet er å ta vare på driftsformen, mangfoldet, og for å gjøre driftsformen bedre kjent for samfunnsgrupper utenfor landbruket. Stølsdrift i Norge er en mange hundre år gammel høstingskultur basert på lokale ressurser. Stølsdrifta betyr mye mer enn bare den gode stølsmjølka. Som bonus har det gitt et vakkert kulturlandskap. Samtidig er stølsdrifta viktig del av norsk kulturarv og identitet. Driftsformen representerer gode verdier som renhet, dyrevelferd, og samspillet mellom menneske, dyr og natur gjennom uminnelige tider. Dette image er fremdeles en viktig del av omdømmebyggingen i Norge, og mange bruket nettopp dette imaget til å markedsføre sekundære produkter innen mat og reiseliv. Derfor er det spesielt viktig for vår troverdighet at denne driftsformen ikke forsvinner. Det viktigste er likevel stølsområdenes betydning som ressursgrunnlag for fjell-landbruket. Tilførselen av melk fra setrene er betydelige og bidrar sterkt både på volum og kvalitetsmelk.
Industrialisering og bruksendringer av produksjonsenheter har ført til en dramatisk reduksjon av støler i drift. Norsk seterkultur ser med stor bekymring på avviklingen av norske mjølkebruk med tilhørende stølsdrift. Spesielt har dette gått ut over små og mellomstore bruk de senere årene. Topografien i Norge er ganske annerledes en våre naboland Danmark og Sveige som vi ofte blir sammenlignet med. I Norge fører ofte sammenslåing til fravær av dyr på beite og langetransportavstander inn til foringsplassen. Vi ser at vi er avhengige av en landbrukspolitikk som tar vare på små og mellomstore bruk for å opprettholde seterdrifta i Norge. Majoriteten av seterbrukere ligger i denne gruppa, og globalt utgjør små og mellomstore bruk 70 % av verdens matproduksjon. Ut i fra et matforsyningsperspektiv vil det derfor være uklokt å legge opp til en politikk der disse får dårlige vilkår
Vi er også opptatt av konsistensen av innretningene i landbruket. Vi vet at vi i dag har underskudd på Norsk storfekjøtt. Samtidig ser vi at minstekrav til avdrått på kyr er satt til 3,5 tonn. Dette vil kunne ramme stadig flere kombinasjonsbruk med mjølk/ammekyr og kan derfor virke negativt på målet om å være selvforsynt med norsk kjøtt. Samtidig ser vi også en trend i markedet for kjøtt fra dyr som har gått på grasbeite. Våre forbrukere blir stadig mer bevisste på både kvalitet, miljø og dyreetikk. Det er dokumentert positiv effekt på kjøtt fra beitende dyr, og dette vet de bevisste forbrukerne. Samtidig er stadig fler opptatt av dyreetikk. Folk vil at dyrene skal få være ute. Disse trendene er Norsk landbrukspolitikk nødt til å ta inn over seg dersom vi skal innrette landbruket for framtida.
Norsk seterkultur mener også at vi må ha en bedre tverrdepartemental/sektoriell samordning av virkemidler og satsingsområder. Vi ser også at vi trenger mer forskning og dokumentasjon innen beiting kulturlandskap for å få en optimal tilpasning av de samlete virkemidlene.
Det er behov for bedre samordning i forhold til økende marked som ønsker trygg og etisk kvalitetsmat reiseliv og kulturlandskap gjengroende kulturlandskap og tap av biologisk mangfold
For 2015 har vi valgt ut 3 konkete utfordringer:
Stølstilskudd gjennom RMP
I dag er antall seterbedrifter har gått kraftig ned de siste 50 år. Samtidig kan vi se en tendens til at avviklingen har stagnert, og at flere faktisk tar opp igjen i stølsdrifta.
Både utnyttinga av grasressursen i fjellet og setertilskuddet som ble innført for noen år siden utslagsgivende. Vi vet at spesielt i Trøndelag har seterdrifta tatt seg opp som en konsekvens at setertilskuddet. I dag er setertilskuddet administrert gjennom RMP (Regionalt Miljøprogram). Videre ser vi at miljøtiltakene innen SMIL bidrar sterkt til å ta vare på både bygninger og stølslandskapet Dersom miljøordningene i landbruket (Spesielle miljøtiltak i landbruket og Regionalt Miljøprogram) i landbruket skal gjennomgås ber vi dere om at det tas spesielle hensyn til setring. .
Vi ber nå om at setertilskuddet sikres og økes ytterligere. Videre ber Norsk seterkultur om å være en offisiell høringsinstans for alle RMP og SMIL-planer.
Virkemiddel innenfor Innovasjon Norge
Flere nettverk har forsøkt å få støtte gjennom Innovasjon Norges program for Grønt Reiseliv. I kontakt med innovasjon Norge har flere fått forståelsen av at det er krav om minst 1 millioner i omsetning pr bedrift. Det betyr at de aller fleste seterbedrifter faller utenom fordi setersesongen for de fleste er mellom 4-8 uker. For å unngå at en hel næring (stølsbedrifter) faller utenfor ordningen bør det derfor brukes omsetning pr/time, det vil si lønnsomhet i forhold til den totale tidsbruken i perioden til grunn som kriteria for deltakelse og ikke samlet årsomsetning.
Elektrisitet på stølen
Mange støler er uten innlagt strøm. Melkeproduksjon med aggregat krever mange steder oppgradering for å sikre miljøhensyn og bedre nedkjøling av melka. Mange støler ligger også i nærheten av hyttebebyggelse, og for disse kan støy også være et problem. Norsk seterkultur ønsker derfor en støtteordning for miljøvennlige energiformer på strømløse støler.