Fra Herdalsetra
Fagsamlinga som Norsk seterkultur og Norsk Gardsost arrangerte på Dombås 8. april bød på mange gode foredrag. Programmet var sammensatt og belyste seterdrifta på ulikt vis med innfallsvinkler fra politikk, setermelka i det moderne, nordiske kjøkken og bærekraftig foring på norske ressurser. Vi fikk også bli bedre kjent med Skjerdalsetra og setrene i Oppdal kommune.Engasjert leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Selv om leder i NBS ikke selv har drevet seterdrift, er hun leder i en organisasjon som har drevet fram støtteordningen for seterdrift gjennom RMP. Det vil si, i løpet av innlegget fikk vi forståelsen av at hun hadde en barndom med sommerfjøs og håndmelking, som umiddelbart gir assosiasjoner til seter. Seterdrift er i realiteten en høstingskultur for å utnytte tilgjengelige ressurser, så her har vi mye til felles. NBS har jobbet fram flere andre gode tiltak, ikke minst verdiskapingsprosjektet for lokalmat. Dette fikk – som mange andre pionerprosjekt – mye «pepper» i starten. Trenden har definitivt snudd - til glede for alle som vil kjenne smaksmangfoldet i Norge.
Selv om NBS har fått gjennomslag for viktige tiltak, er trenden i grove trekk at kraftforforbruket øker parallelt med en gjeldsøkning. Grovforbaserte produksjoner har stagnert mens kraftforbaserte produksjoner har økt. Dette gir dårlig utnytting av ressursene og samsvarer ikke med å øke norsk matproduksjon. Skal vi få til dette må vi ta i bruk utmarka, seterdrifta og bli flere bønder. Husdyr beiter i dag ca 300 millioner forenheter i utmarka. I følge NiBIO kan dette dobles!
For seterdrifta spesifikt la hun vekt på at det
Interessant er det også at NBS forslår nasjonalt setertilskudd, altså ikke via den fylkesvise ordningen i RMP, selv om denne etter innspill ble økt med 5 mill. Dette er fordi tilskuddene varierer fra fylke til fylke, og dermed er sårbart som virkemiddel.
Hun avsluttet med at stølsdrift bør løftes opp på et globalt nivå, og foreslo bla annet verdensarvstatus for Stølsvidda i Valdres. Valdres er den regionen i Nord-Europa med flest støler i drift.
Andreas Viestad og det moderne, nordiske kjøkken
Vi var svært fornøyd med å få kokk og forfatter Andreas Viestad til seminaret vårt. Viestad har vært med å utvikle Geitemyra matkultursenter, han har utarbeida matprofilen på Hurtigruta og har den amerikanske TV-serien Scandinavian cooking i tillegg til å være medeier i egen restaurant, St Lars
Småbrukeren fra Farsund vinklet innlegget sitt på sin erfaring med matkultur og trender. Han startet innlegget sitt med å fokusere på at moderne mat er noe mer enn du bare kan kjøpe. Trenden startet med den danske kokken Klaus Mayer son bok, Manifest for det nye nordiske kjøkken i 2004. Boka bygger på lokale mattradisjoner.
Norge er veldig rikt på mattradisjoner, og gjestene er blitt mer opptatt av å kjenne «smaken av», og ikke kun dyre, eksklusive retter og eksotiske menynavn for et snobbete publikum. Bevissthet om lokal matkultur er vesentlig og manglende kunnskap og bevissthet om lokal matkultur kan tolkes som et Fattigdomstegn.
Så hvor kommer setermelka inn i det moderne, nordiske kjøkken? Jo, melka er selve livsblodet, og kvalitetsmelka er et viktig bidrag til gastronomi. Smaken reflekterer på samme måte som vin og terroir, naturen, forteller hvem vi er og hvem vi vil være. Med litt øvelse kan det godt kjennes forskjell på melkesmaken fra enkelt gard og område.
Grasbasert melkeproduksjon – er det mulig?
Svært interessant var også Harald Volden sitt innlegg om grasbasert melkeproduksjon. Volden jobber TINE rådgivning og institutt for husdyrfag ved NMBU.
70% av landarealet i verden er grovforbasert fordi drøvtyggeren kan utnytte ikke fordøyelig mat til høyverdige produkter for folk. Globalt produseres mye melk, og store land som India og Kina satser på melkeproduksjon fordi de har mye grovfor/halm. Samtidig vil vi få press på økt import av matvarer. I dag importerer Norge 20 000 tonn storfekjøtt. Dette er et paradoks for graslandet Norge. For mjølk til konsum er det i dag overproduksjon. Til sammen importerer Norge landbruksprodukter til 50 millioner kroner. En viktig grunn til overproduksjon av mjølk er kraftig nedgang i konsum fra194 l til 98 l konsummelk årlig inntak/person. Til gjengjeld spiser vi mer ost. Atall kyr er gått ned, med over 100000 dyr fra 1990 – 2015. i 1990 var snittstørrelse på besetning 13 mens den i 2015 var 25. Samtidig har ytelse pr ku økt med nesten 2000 l pr ku (fra 6300 til 8100). 80% av økningen skyldes økt kraftforforbruk, det vil si at kraftforandelen er økt fra 39,1 til 43,1 % av samla tørrstoffopptak. Dette har betydning både for selvforsyningsgraden og melkekvaliteten. Samtidig har grovforavdråtten vært konstant.
Siden avdråtten er avgjørende for bondens økonomi ført til en dreining fra grovforbasert til kraftforbasert produksjon. Samtidig viser forskning av de mest høytytende dyra trenger betydelig tilleggsforing i tillegg til grasbeiter. Dersom vi skal kunne utnytte beitene må vi derfor ha kyr som tåler dette bedre, og dermed også melker mindre. Volden mente dette var svært viktig å gjøre noe med. Volden poengterte at GENO også har en viktig rolle i forhold til ensidig vekt på avdrått (GENO og buskap kjører fram de 50 beste besetninger).
Forbrukerne har også begynt å stille krav til matproduksjon, etikk og bærekraft. Vi har etter hvert fått tilstrekkelig dokumentasjon på at melk fra grasbeiter har kvalitative fordeler. Stadig mer bevisste forbrukere vil derfor også i framtida etterspørre kvalitetsmelk. I USA er gras-fed kjøtt og melk et godt etablert begrep. Kriteriet for grass-fed-begrepet er beiting i min. 120 dager.
Forsøk fra Ås viser at mjølkekyr kan greie et produksjonsnivå på 24 l/dag uten kraftfor, forutsatt at graset har tilstrekkelig kvalitet. Forsøket viste også at kyr kan tilpasse seg et kraftforforbruk under oppdrettet.
Selve kraftforkvaliteten har også betydning, og den omdiskuterte palmitinsyre fra palmeolje gir forringet melkekvaliteten. Derfor bør vi også stille krav til sammensetningen i kraftforet. Ut i fra dette foreslo Volden norsk melk med 10 % kraftfor basert på rapsolje.
Volden avsluttet med at norsk landbruk fremdeles har et godt omdømme med minst antibiotika og friske produksjonsdyr.
Her presenterer vi de fleste av desse innlegga.
Merete Furuberg: Seterdriftas betydning for Norge
Andreas Viestad: Ny nordisk mat - hvor er den norske melka?
Harald Volden: Grasbasert melkeproduksjon
Anne Karin Hatling: Skjerdal stølsysteri og kafe. Søke gamalt – skape nytt
Se også filmen fra Skjerdalsetra :www.youtube.com/watch?v=fr8ylWQoBwI
Katharina Sparstad: Merking av setersmør