Fra Herdalsetra
Norsk seterkultur arrangerte lokkekurs sammen med Jørn Hilme-stemet 11. juli i fjor. Dette viste seg være sukksess, og flere vil ha mer. I år prøver vi en oppfølging i samarbeid med Lesja Bygdemuseum i september. Et lokkekurs er også under planlegging av elever ved Sogn Jord og hagebruksskole i mars.
Etter hvert som dyra har forsvunnet fra utmark og setre har det heller ikke vært behov for lokking. Det vil si rope, eller lokke - og forvente svar dyra som kjenner igjen stemmen din. Dette har vært svært nyttig for lokalisere dyra, og få dyra hjem. Etter hvert som vi har digital sporing og virtuelle, elektriske gjerder, har vi kankskje kontroll nok på dyra våre. En kraftforbøtte har kankje erstattet stemmebruken. Samtidig har lokkingen blitt en mer rendyrket sangteknikk/kunstform innen folkemusikken, frikoplet fra det opprinnelige husdyrbruket.
Nå ser vi en tendens til at flere unge nå ønsker lære seg lokking som redskap i å kommunisere med dyra. Stemmen er særdeles viktig når du ommgås dyr, og dyra lærer seg fort hva dine utrykk og toneleier betyr. Sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur. Det er en spesiell følelse når akkustikken fra fjellene bærer stemmen med seg slik at dyra svarer flere kilometer unna. Og enda bedre når lyden drar dem hjem til melking. De stopper gjerne opp og venter på en velkomstlokk før de trasker til fjøset. Noen som sier: "Velkommen hjem, jeg tar dere i mot og skal ta godt vare på dere".
Mange budeier har også oppdaget at dyra kan lære sit eget navn, og reagerer når du lokker eller prater spesielt til henne. Lokking er derfor ikke en enveis-monolog far budeia, men en dialog mellom menneske - dyr. Lokkingen kan bringe oss nærmer dyra og bli bedre kjent med dem.
Kanskje er det både den kraftfulle sangteknikken og nærheten til dyr som gjør lokking så forlokkende. Vi håper mange melder seg på de planlagte kursene nå de dukker opp i kalenderen vår, avslutter Sparstad
Her kan du se film fra lokkekurset på Jørn- Hilme-stemnet i 2023