Fra Herdalsetra
De siste 150 år har antall setre i Norge og Sverige rast fra over 100000 til under 1000. Det antas at det i dag er 200–250 fäboder i bruk i Sverige, og at bare om lag 50 av disse har melkeproduksjon. I Norge er det 750 setre i drift. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før nå.
Hvorfor på UNESCO-lista?
Inntil for noen få generasjoner siden har seterdrift vært en livsnødvendig selvfølgelighet for garder i skog- og fjellbygder. Dette var kvinnenes domene, ofte med egne og/eller andres barn. Her har ble det det høstet, sanket og produsert mat, og kunnskapen er overlevert fra generasjon til generasjon – til i dag. Overalt der det var beiter var det husdyr, og hundrevis av år med beiting og tråkk dannet et åpent, artsrikt økosystem og infrastruktur rikt på kulturminner. Seterkulturens unike variasjoner og lokale tilpasninger har gitt verdifulle bidrag til det kulturelle mangfoldet og har formet regional identitet.
Seterkulturen engasjerer
Tap av seterkulturen er ikke bare et personlig tap for den enkelte bonde, men for veldig mange av oss. Derfor har Norge nominert seterkulturen til UNESCO-listen for immateriell kulturarv. Viktigheten vises også gjennom det brede engasjementet som har vært rundt prosessen. 110 organisasjoner fra Norge og Sverige har gitt sitt støttebrev. Motivasjonen har vært mange og ulike; på grunn av matberedskap, bærekraft, kulturlandskap, matkvalitet, dyrevelferd, kunnskap, tradisjon, kvinnekultur, husflid, friluftsliv og opplevelser. Vi har fått bekreftet at seterkulturen betyr mye for mange, av ulike årsaker. Når seterkulturen faktisk har havnet på den representative liste over immateriell kulturarv forstår vi at dette ikke bare gjelder oss seterbrukere, men store deler av samfunnet og det globale felleskapet.
Seks års prosess
Det er nå seks år siden Norsk seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, startet prosessen med nominering av seterkulturen. Det har vært seks intense år og veldig nyttige år. Vi har lært enormt mye om vår egen seterkultur, ikke minst hvor stort mangfold det er. Her finnes ikke god eller dårlig seterdrift, heller ingen A- eller B-lag». sier styreleder Siv Beate Eggen fra Trøndelag. Bunnlinja i Norge er at vi produserer melk fra utmarksbeiter. I Sverige er det å ta vare på seterdrifta med husdyr og aktiviteter det viktigste. I Sverige har man nemlig en videre definisjon av seterdrift enn i Norge, f.eks. regnes beiting uten mjølkeproduksjon også som seterdrift. Mangfoldet av seterdrift har vært spesielt viktig for som å få fram i nominasjonsteksten.
«Seterdrifta er ikke bare viktig for oss seterbrukere, men for hele verden», jubler den svensk- norske arbeidsgruppa for nomineringen. «Vi var veldig stolte da den svenske regjeringen nominerte seterkulturen i Norge og Sverige til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Nå er vi ekstremt stolte av å bli anerkjent som en viktig del av verdens kulturarv. Vi er også veldig takknemlig over den brede oppslutningen arbeidet har fått. Mange, både i og utenfor landbruket, vil være med å ta vare på seterkulturen.
«Dette er en viktig anerkjennelse fra det globale samfunnet. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter». Takk til alle som har bidratt. Nå er det bare å brette opp ermene, det er nå det begynner! sier Siv Beate.