NIBIO ble i 2024 invitert med i et internasjonalt forskningsprosjekt innenfor immateriell kulturarv og klima som skal undersøke avbøtende effekt av klimautfordringer i ulike beitelandskap. I den norske deltakelsen skal forskerne undersøke om seterdrift kan begrense negative effekter av klimaendringer. Arbeidet knytter seg til et forskningsprosjekt om beitebruk i fransk og spansk Baskerland.

I det norske arbeidet er det definert fire aktuelle masteroppgaver:

1. Klimaresiliens av gårdsbruk med stølsdrift
2. Stølsdriftas tilpasningsdyktighet til klimaendringer i et institusjonelt perspektiv
3. Stølssamfunnets tilpasninger til ytre stressfaktorer
4. Sannsynlige scenarier for politikk rettet mot stølsdrift: kulturarv og klimaresiliens

For alle fire oppgaver:

Språk: Intervjuer på norsk, oppgave fortrinnsvis på engelsk. Samarbeidspartner / ekstern veileder: NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

(Kanskje) Interessert? Ta gjerne kontakt: sebastian.eiter@nibio.no / tlf. 974 81 109

Last ned nærmere beskrivelse her

Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.

Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!

Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.

Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.

Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.

Mange henvendelser fra folk som vurdere ta opp igjen seterdrifta gjør at Norsk seterkultur nå oppdaterer den gamle Seterrettleiaren. Den overtok fra vi Oppdal kommune for 10 år siden og fungerte veldig bra - en stund. Nå har mange endringer i forvaltningsregimer og nye kunnskap kommet til. Derfor måtte vi legge den den gamle veilederen. Den nye Seterrettleiaren vil bli tilgjengelig fra 1. januar 2025.

Norsk seterkultur får stadig ofte spørsmål fra både nye og eksisterende seterbrukere som trenger veiledning. Dette er både melkeprodusenter som vil ta i bruk utmarksressursene, og nye produsenter som vil foredle og formidle. De fleste ønsker drøfte ulike løsninger innenfor rammene for seterdrift. En del kan vi bidra med pr telefon, men det viktigste er at folk vet om muligheter og begrensninger, og manøvrere seg fram til den informasjonen de trenger.

Vi opplever det som positivt at flere nå viser interesse for å ta opp igjen seterdrifta, og håper dette er en trend som kn ses i sammenheng med den lille økningen på seterdrift vi hadde i 2023. Uten å gruble for mye på årsaken, er det naturlig å se det i sammenheng med økt setertilskudd og generell økt fokus på seterdrift i forbindelse nominasjon av seterkululturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

No er meldinga komen om at den tradisjonelle seterkulturen er innstilt til å hamna på Unesco si liste for immateriell kulturarv. Saka om seterkulturen vert handsama tidleg på sakslista, og vi reknar med at den formelle innskrivinga truleg vil skje 4. desember.

Det norske seter-miljøet, gjennom Norsk seterkultur, saman med den tilsvarande svenske organisasjonen, har arbeidd i fleire år med ei nominering om innskriving på Unesco-lista. Arbeidet har omfatta felles seminar, workshop, diskusjonar, spørjeundesøkingar, studieturar og dokumentasjonsarbeid. Nominasjons-papira vart levert av den svenske regjeringa i mars 2023.

Unesco-komiteen nemner i vurderinga si mange sider ved tradisjonell seterdrift som forsvarer innskriving på lista over immateriell kulturarv. Komiteen rosar også søkjarne for ein godt gjennomarbeidd søknad, og for at seterbrukarne og andre aktuelle miljø er trekte med i arbeidet med søknaden. Elles legg komiteen vekt på at seterbruket er viktig som kjelde for lokalt produsert mat, at det står for overføring av kunnskap og tradisjonar både innanfor familiane og for nye interesserte, og at seterdrifta fremjar helse og velvære både for seterbrukarane sjølve og gjester på setra.

Seterorganisasjonane i Noreg og Sverige skal møtast i Oslo under den formelle markeringa 6. desember, men sjølve Unesco-møtet går føre seg i Paraguay i Sør-Amerika. Vona er at ein slik heider frå Unesco skal vera med på å heva statusen til seterdrifta og hjelpa til med å vidareføra denne tradisjonen inn i ei ny tid.

Les mer om UNESCO arbeidet her

I år var det Jørgen Andrisson Kvam (26) og Thea Sandsengen (27) som gjekk til topps i tevlinga "Årets unge bonde". Paret driv garden Kvam i Vang i Valdres, der dei har både mjølkeku og ammeku, i tillegg til gardssag. Og vinnar-paret har kyrne på stølen kvar sommar.

Juryen for kåringa la vekt på at vinnarane driv fjellandbruk og nyttar utmarksbeite godt. Ammekyrne går i skogen frå mai og til hausten, og mjølkekyrne er på stølen frå slutten av juni og fram til i september. For tre år sidan bygde Jørgen og Thea ny mjølkestall på stølen, som gjer at dei kan ha full produksjon der om sommaren.

Dei unge prisvinnarane meiner at eit driftsopplegg som brukar grovfôrressursar og utmark på ein god måte er positivt både for matproduksjon, dyrevelferd og eit kulturlandskap som gror stadig meir att.

I år (2024) var det 50 års jubileum for Gammelsetra i Inner Grøvudalen. Drifta har gått som stafettpinner for ungdom - i generasjonar. 50 år med ungdommeleg seterdrift vart feira med mellom anna markvandring og konsert. Historia om drifta i Grøvudalen er også samla mellom to permer i boka "Grøvudalen – natur og kultur» med undertittel «Grudalen, Røymoen og 50 år med ungdommeleg seterdrift" av Tor Helge Gravem

Boka er i første omgang tenkt som ei oppdatering av to bøker:

"Grøvuvassdraget - natur og kultur", som kom i 1983, der kampen mot neddemming av m.a. Grøvudalen var sentral, og "Gammelsetra - 40 år med ungdommeleg seterdrift" som kom for 10 år sida. I tillegg markerer den 50-årsjubileet for den ungdommelege seterdrifta på Gammelsetra. Den er eit smalare geografisk enn den frå 1983 i og med at den konsentrerer seg om historie og verdiar i Grøvudalen og Røymoen, som er garden ved munningen av dalen. Den ungdommelege seterdrifta blir også ført ti år lenger fram i tid i høve til boka frå 2014 der fleire av dei som har vore med på drifta i desse åra bidreg med minner og historier. I tillegg er det fleire faglege artiklar der kompetente forfattarar har bidrege om busetnadshistorie, geologi, jakt og fangst, utmarksbeite, planteliv, fugleliv, insekt, villrein og ein artikkel av Svein Sæter, "Fjellparadiset", der han stiller spørsmålet "Korfor blir vi alltid lykkelege av å gå inn Grøvudalen?". I tillegg er det med ei samling av stadnamn, litt om gruvedrifta og om buer og læger kring dalen. Av medforfattarar kan nemnast Yngve Rekdal (beite), John Bjarne Jordal

(plante- og fugleliv), Jostein Sande (busetnads- og generell historie), Allan Krill (geologi) og Per Jordhøy (villrein), alle med grundig kjennskap til området. Ei oversikt over verne- og utbyggingsplaner er med i starten på boka.

Boka gjev eit heilskapeleg bilete av historikk, kultur og natur med plante- og dyreliv i området.

Ei flott bok for alle som ynskjer lære meir om seterdrift med utgangspunkt i drifta i Grøvudalen. Boka kan bestillast direkte frå forfattar Tor Helge Gravem.

Norsk seterkultur stiller med egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Matstreif på Youngstorget i Oslo 20. og 21. september. I tillegg viser vi en utstilling i forbindelse med at Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.

I 2022 hadde Norsk seterkultur for første gang en egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Youngstorget på Matstreif. Dette var stor suksess, og vi vil derfor gjenta tilbudet.

I år har vi med smør fra tre produsenter; Braskerudsetra, Brimi seter og Sparstadstølen i Sandalen.

Seterutstilling

I forbindelse med World Cheese Awards i Trondhjem 2023 lagde Norsk seterkultur og Norsk Gardsost en egen utstilling om seterdrift. Dette er spesielt aktuelt nå som Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Denne utstillingen har nå vært på Maihaugen og Dyskun og stilles nå også ut på Matstreif 20. og 21. september

For mer informasjon og program Matreif: https://matstreif.no/

Vil si se seterfilmen som er er sent med UNESCO - nominasjonen, eller lese med om UNESCO prosessen, sjekk her

Norsk seterkultur har nå endelig forkle med Norsk seterkulturlogo for salg. De er produsert i resirkulert bomull og er tilgjengelig i grått og hvitt. Regulerbar hals-stropp. Kun en størrelse.

Pris kr 150 ink. porto. De kan bestilles på mail til seter@seterkultur.no eller via sjema her. Oppgi antall ønsket farge og antall. For spørsmål ta kontakt på seter@seterkultur.no

Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen

Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.

Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.

Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.

Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.

Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021