Norsk seterkultur skal i år legge årsmøtet til Brimi sæter. I den forbindelse vil vi også ha en åpen fagsamling om seterdrift. Dato for fagsamlingen blir 13. og 14. mai. Fokus på fagsamlinga er beite- og mjølkekvalitet på setra. Vi vil også få innblikk i drifta på Brimi Sæter, og hva det har betydd for garden som helhet.
Hensikten med samlingen er å øke kunnskapen om rett utnytting av beiteressursene og melkekvalitet på seterbeitet. I programmet prøver vi å få NORDSØK på Tingvoll/Landbruk Nordvest fra Møre og Romsdal til å fortelle om tiltaket «Økt og bedre beiting», TINE til å fortelle om melkekvalitet og celletall på utmarksbeite, og seterbrukere selv til å fortelle om deres erfaringer med seterturisme, økonomi og nettverksbygging.
Les mer om Brimi Sæter her: http://www.brimi-seter.no/
Hold av datoen!
Mer info om årsmøtet kommer
Norsk Gardsost har fått en av de fremste kapasitetene på effekten av rå, ubehandla melk, Ton Baars fra Raw milk institute til å fortelle om helseeffekt og kvaliteter og hvilke tiltak er gjort i Tyskland og andre europeiske land for å kunne tilby rå melk i markedet. Tirsdag 7. kl 12.00-16.00 mars belyses temaet i Landbrukets hus, Oslo. -HOD Helse og omsorgs departementet/
-Oikos - Hvorfor merker vi nå en økt etterspørselen etter rå melk og hvem er forbrukeren/hvem er det som etterspør?
-Biologisk-dynamisk forening og Arild Grøndahl, Grøndalengård: «Hvordan kan vi som melkebønder på best måte imøtekomme den økte etterspørselen etter rå melk på en trygg måte»
-Melk.no, Matmerk og faglaga ved Bondelaget og Bonde og Småbrukarlaget er invitert til å komme med innlegg.
Møtet er åpent for alle
Meld deg på til Kathrin på epost: norskgardsost@gmail.com innen 25. februar 2017.
Kommentarer fra Norsk Seterkultur til St. 11 (2016-2017)
Seterdrifta har historisk hatt stor betydning for norsk mjølkeproduksjon. For mange av gardsbruka som driver seterdrift er dette et være eller ikke være for fortsatt mjølkeproduksjon, da de er nødt til å utnytte ressursene på fjellet, både på innmark og utmark for å ha nok fôr til dyra. Dette er en kjempemessig vinn vinn situasjon fordi seterdrifta i tillegg bidrar til å oppfylle mange av de sentrale bidraga som Regjeringen omtaler i meldinga. Ikke minst har aktiv seterdrift stor betydning for norsk reiseliv.
Påstanden blir reist av landbruksorganisasjonane i Valdres (Valdres landbruksforum) i det vi inviterer til landbrukskonferanse 18.februar, på Valdres vidaregåande skule. Konferansen vil setje fokus på eigne ressursar og syne samanhengen med natur, verdiskaping og næringsutvikling. Berekraft for framtida blir fundamentet for samhandling mellom ulike næringar.
Ei rekkje engasjerte innleiarar vil analysere framtida for fjell- landbruket og fortelje kvifor vi skal satse, og utvikle oss saman for ei berekraftig framtid. Frå politisk hald vil du møte stortingsrepresentantane Ivar Odnes, Stine Renate Håheim og Morten Ørsal Johansen. Lokalpolitisk møter du regionleiar Inger Torun Klosbøle. Frå fagleg hald vil du møte Arne Lofthus, Brita Skallerud, Sidsel Røhnebæk, Helga Torvik Ulven, Gustav Fystro, Asgeir Føllesdal Svendsen og Oddbjørn Kval-Engstad. (mer…)
Blir setersmør vår neste nasjonale matskatt? er tittelen på aktuell sak på matmerk.no. - Norsk seterkultur har som kjent lagt ned ein stor innsats for å få godkjent setersmør beskytta som smør med tradisjonelt særpreg. (mer…)
Forfatter Helge Hagen fra Brumundal har i november publisert en ny bok om pultost. Han har i boka forsøkt å finne fram til samtlige pultostprodusenter i landet. I denne boka finner du små og store produsenter presentert, og stoff om pultosten generelt.
Pultost har bare en promille av Norges forbruk av ost. Men pultostens kulturhistorie, opphav og metodikk har helt andre dimensjoner. Her er pultosten i en særstilling i Norge og verden. Avdøde professor og kulturhistoriker Ragnar Pedersen fra Hamar betegnet pultost som Innlandets best egnede profilelement.
Denne boka er skrevet og utgitt som en hyllest til en av verdens eldste, minst spiste, rareste og beste oster. Når den er god. Da er pultost osten for kjennere.
Pultost er verneverdig og kan bare vernes gjennom høyere forbruk samt spredning av kunnskap og entusiasme.
Av alle verdens land finnes pultost bare i Norge. Og boka du leser baksideteksten på akkurat nå, er verdens eneste bok om pultost.
Det er sagt at pultost er osten som går. Men hvor går den?
Håpet er at kan denne boka kan bidra til å gi pultosten et oppsving. Og at akkurat du blir en matglad pultostnyter – hvis du ikke allerede er det.
Norsk seterkultur får mange gode tilbakemeldingar om jobben organisasjonen gjer for seterdrifta, og på facebook manglar det ikkje på ”likes”.
Skal organisasjonen ha ressursar og tyngde til å oppnå meir, så trengs det medlemar – både aktive seterbrukarar og støttemedlemar.
Så bli medlem!
Siste utgåva av Seterbrukaren i 2016 er snart klar, med variert seter-stoff frå inn- og utland, seteromtalar, fagartiklar og glimt frå fleire arrangement med innslag av stølskultur. Minner om at neste utgåve skal ut i mars 2017, og vi oppfordrar om å sende oss stoff til bladet – både ord og bilete, og tips oss gjerne om setre som fortener omtale og anna aktivitet rundt om i ”seterlandet”. Ta kontakt på seter@seterkultur.no
Norsk Seterkultur, Spire, Natur og Ungdom, Norske Lakseelver, Det norske Skogselskap, Det norske hageselskap, Stiftelsen norsk kulturarv, Bygdekvinnelaget, Kvinner i Skogbruket, Norges Vel, Vitenparken, Norges Birøkterlag, Biologisk-dynamisk Forening, Hanen, OIKOS – Økologisk Norge, Bondens marked, Slipp oss til – ungdom inn i landbruket, Geitmyra matkultursenter for barn (mer…)
Norsk seterkultur søker om å få beskyttet «setersmør» og reagerer på falske «seter-» og «fjell-»-produkter.
Les saka på matindustrien.no