Ny utgåve av Seterbrukaren byr på allsidig fagstoff og seteromtalar. I tillegg er det lagt ved giro for betaling av medlemskap og abonnement. Medlemar og abonentar gir laget økonomi og slagkraft, så vi håpar alle betaler – og at mange gjerne slår eit slag for å verve fleire til innsats for seterkulturen. Ta gjerne kontakt om nokon ønskjer tilsendt fleire blad for å reklame for NSK og seterdrifta.

I mai fekk 100 bedrifter eit digitalt spørjeskjema om merking av seterprodukt og om det er relevant å vere med i eit nasjonalt, digital seternettverk.  Svarprosenten var på  66%.   Spørjeundersøkinga gjaldt  beskytta   tradisjonelt særpreg for setersmør og om det er relevant for bedriftene å delta I et nasjonalt, digital nettverk. Norsk seterkultur er godt fornøyd med respons og utfyllande svar. Hovudandelen av dei som svarte  foredlar på stølen (73%), og  den største marknaden er hyttefolk  (76%) og barnefamiliar (79,7%). 52,73% av bedriftene meiner at beskytta betegning vil auke kvalitetsstempelet på bedriften, medan 47%%  trur at en beskytta tradisjonelt særpreg vil kunne styrke produktet i nye marknader. Det er foreløpig ikkje mange som reknar med å selje i butikk, og 87,93% sel produkta sine på stølen. 14% av dei som svarte meiner feilaktig bruk av ordet seter og støl vil kunne svekke omdømet til seterbedriftane. I høve til eit nasjonalt nettverk så meiner 52,54% at det er relevant. Dette vil Norsk seterkultur og HANEN vurdere å samarbeide vidare om. Søknad om beskytta betegning er no sendt Mattilsynet, og ny informasjon kjem når denne er behandla. Informasjonen frå spørjeundersøkinga vil være nyttig i det vidare arbeidet. Dersom vi oppnår beskytta tradisjonelt særpreg vil medlemmar i Norsk seterkultur kunne bruke market vederlagsfritt eller for eit lite administrasjonsvederlag dersom dei innfrir kriteria for beskytta tradisjonelt særpreg. For «ikkje-medlemmar» nyttast gjeldande sats for eingonsgebyr hos Matmerk som no er på kr 30000,- Merkekriterier pr 5 mai 16

Tema: Fäbodar för framtiden – ekonomi, kunskap, kultur & natur.

 Sjå innbyding og program.

I forbindelse med oppfølging av FN - FAO året for familielandbruket i 2015 er Norsk seterkultur invitert inn til å bli FFKP (Family Farming Knowledge Plattform) bidragsyter på den globale, digitale plattformen til FAO global digital platform. Det er særlig innenfor fjelllandbruket at Norsk seterkultur kan bidra med kunnskapsutveksling.

Hvem kan bli en FFKP bidragsyter?
Interesserte enheter som forskningsorganisasjoner, universiteter, frivillige organisasjoner, utviklingsorganisasjoner og bondeorganisasjonene er villige til å delta i prosjektet ved å sende saklig, bemerkelsesverdig, etterprøvbare (med sitert kilder) og nøytralt presenteres innhold. (mer…)

Fagsamlinga som Norsk seterkultur og Norsk Gardsost arrangerte på Dombås 8. april bød på mange gode foredrag.  Programmet var sammensatt og belyste seterdrifta på ulikt vis med innfallsvinkler fra politikk, setermelka i det moderne, nordiske kjøkken og bærekraftig foring på norske ressurser. Vi fikk også bli bedre kjent med Skjerdalsetra og setrene i Oppdal kommune.

Engasjert leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Selv om leder i NBS ikke selv har drevet seterdrift, er hun leder i en organisasjon som har drevet fram støtteordningen for seterdrift gjennom RMP. Det vil si, i løpet av innlegget fikk vi forståelsen av at hun hadde en barndom med sommerfjøs og håndmelking, som umiddelbart gir assosiasjoner til seter. Seterdrift er i realiteten en høstingskultur for å utnytte tilgjengelige ressurser, så her har vi mye til felles. NBS har jobbet fram flere andre gode tiltak, ikke minst verdiskapingsprosjektet for lokalmat. Dette fikk – som mange andre pionerprosjekt – mye «pepper» i starten. Trenden har definitivt snudd - til glede for alle som vil kjenne smaksmangfoldet i Norge. (mer…)

Det vart ingen endringar av styresamansettinga under årsmøtet til Norsk seterkultur. Møtet gjekk føre seg på Dombås 9. april. Årsmeldinga viser stor aktivitet i organisasjonen i året som gjekk, og arbeidsplanen for det komande året ber også bod om store ambisjonar. Med dagens landbrukspolitikk er det beitebrukande landbruket, og særleg seterdrifta, under sterkt press – og difor er innsatsen til Norsk seterkultur svært viktig. – Vi vil kome attende – både på nettet og i Seterbrukaren - med meir frå både årsmøtet og fagsamlinga.

På fagseminaret i år er vi så heldige å på kokk, forfatter og matskribent Andreas Viestad. Viestad har vist et spesielt engasjement i matkultur, og i 2015 anmeldte han blant annet boka til Helge Gudheim "Kinning, bresting og ysting i Valdres, sett i norsk og internasjonal sammenheng" under tittelen "Sulten etter gastronomisk prosa". Viestad beskriver boka som et mesterverk, og etterlyser en gastronomisk offentlighet. 

Viestad har selv gitt ut flere bøker, og er spesielt opptatt av ekte og ren mat. Det har i en periode vært en trend med nye eksotiske smaker, fransk, spansk, italiensk, afrikans for å nevne noe.  Dette er selvsagt bra, vi trenger å bli kjent med mangfoldet av verdens mat og smaker.  På den måten kan vi også bli bedre kjent med vår egen mat.  For det trenger vi. Diskusjonen om våre egne smaker og kvaliteter. Vår egen matkultur, rett og slett.  Og ikke minst råvarene som er basis for maten vår. Viestad har blant annet tatt til orde for smaksrikdommen i melk. For melk er ikke «bare melk". (mer…)

Norsk seterkultur ser med glede at det er økende interessen for genuine produkter fra fjellområdene. Samtidig ser vi at stadig fler lanserer produkter som fjell - eller seterprodukter uten av varen faktisk tilknytning til seter eller fjell. Misbruk av begrepene vil kunne svekke tilliten i markedet og dermed også konkurransekraft for seterbedrifter. Derfor søker vi nå MATMERK om beskytta betegnelse som setersmør.

(mer…)