Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.

1. Støtte til seterarrangement

Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester

Vilkår:

• Alle arrangement skal dele ut brosjerer om Norsk seterkultur og UNESCO-nominasjonen

• Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender

Søknadssjema seteraktivitet finner du her

2. Støtte til opplæring/praktikant

For setre som lærer opp praktikanter.

Maks tildeling: kr 5000

Søknadsjema praktikant finner du her

Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)

Alle tiltak må gjennomføres i 2024.

Søknadsfrist 1. mai på digitale søknadsskjema

For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584

Om vi skal ha seterdrift i framtida, må det til et felles løft. Selv om setertilskuddet er doblet på få år, gjenstår det mye for å få handlingsrom til å møte framtida. Vi vet hvor "skoen trykker" og gir hvert år våre inspill i Jordbruksforhandlingene, direkte og gjennom faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget. Seterbruket er mangfoldig, og vi ber nå derfor våre medlemmer gi innspill til tiltak dere mener vi bør fokusere på i årets forhandlinger.

Seterdrifta har i mange år hatt kraftig nedgang. I 2020 gjennomførte AgriAnalyse en undersøkelse om status og framtidsutsikter for seterdrifta i rapporten Færre og større melkebruk, hva skjer med seterdrifta. Resultatet var nedslående. Hele 40% vurderte å avvikle, eller var usikre på om de ville drive seter i framtida. Mange slutter fordi produksjonen ikke er økonomisk bærekraftig eller generasjonsskifte. I mars 2023 nominerte Norge og Sverige seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Dette er et veldig viktig bekreftelse på at seterdrifta er viktig for felleskapet. Dette er likeveil ikke nok. Det viktigste vi kan gjøre er å øke lønnsomheten for små og mellomstore melkebruk (og da starte tellinga fra ku 5).

I forkant av jordbruksforhandlingene 2023 var Norsk seterkultur involvert i utredningen Forslag til satsing for fortsatt seterdrift. Den tar for seg virkemidler som påvirker seterdrifta - positivt og negativt. Rapporten gav et godt grunnlag for forhandlingene i 2023, og var kanskje det viktigste bidraget til at vi fikk økt ramme for setertilskuddet til 80000 for 4 uker og 100000 for 6 uker. Fylkene står fritt til å gi mer.

Vi er ennå ikke i mål, og som rapporten viser, er det fremdeles ulikheter i hvordan seterdrifta prioriteres av Innovasjon Norge i fylkene. Jordbruksavtalen gir nasjonale føringer, men i tillegg kan fylkeskommunen og det regionale partnerskapet for landbruk gi regionale føringer. For 2023 var det bare tre fylker (Oslo, Viken, Vestfold og Telemark) som hadde seterbruk og fjellandbruk som prioriterte områder. Vi mener seterbrukere må prioriteres i alle fylker. Videre er det kun Trøndelag, Agder og Vestfold som har besøksseterordningen i sin RMP-ordning. Denne er spesielt viktig for småskala seterbrukere og formidling av seterkulturen. Samtidig opplever vi økt interesse for seterprodukter. Norsk seterkultur har oppnådd beskytta betegnelse for setersmør. Foredling krever ekstra innsats i form av arbeid og oppfølging av regelverk. Vi vi ser derfor behov for et eget foredlingstilskudd.

Det er i dag ingen premiering for seterdrift ut over seks uker. Vi mener en lengre seterperiode bør belønnes fordi det gir økt høsting fra utmark, og fordi det i større grad kan forsvare investeringer til seterdrifta.

Her har du innspillene fra Norsk seterkultur i 2023.  NB! Tekst merket med rødt fikk gjennomslag i forhandlingene 2023.

Det er seterbrukerne selv som kjenner hvor "skoen trykker". Vi ber derfor om innspill fra dere på e-post til seter@seterkultur.no. Skriv Innspill JF i meldingsteksten.

Norsk seterkultur arrangerte lokkekurs sammen med Jørn Hilme-stemet 11. juli i fjor. Dette viste seg være sukksess, og flere vil ha mer. I år prøver vi en oppfølging i samarbeid med Lesja Bygdemuseum i september. Et lokkekurs er også under planlegging av elever ved Sogn Jord og hagebruksskole i mars.

Etter hvert som dyra har forsvunnet fra utmark og setre har det heller ikke vært behov for lokking. Det vil si rope, eller lokke - og forvente svar dyra som kjenner igjen stemmen din. Dette har vært svært nyttig for lokalisere dyra, og få dyra hjem. Etter hvert som vi har digital sporing og virtuelle, elektriske gjerder, har vi kankskje kontroll nok på dyra våre. En kraftforbøtte har kankje erstattet stemmebruken. Samtidig har lokkingen blitt en mer rendyrket sangteknikk/kunstform innen folkemusikken, frikoplet fra det opprinnelige husdyrbruket.

Nå ser vi en tendens til at flere unge nå ønsker lære seg lokking som redskap i å kommunisere med dyra. Stemmen er særdeles viktig når du ommgås dyr, og dyra lærer seg fort hva dine utrykk og toneleier betyr. Sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur. Det er en spesiell følelse når akkustikken fra fjellene bærer stemmen med seg slik at dyra svarer flere kilometer unna. Og enda bedre når lyden drar dem hjem til melking. De stopper gjerne opp og venter på en velkomstlokk før de trasker til fjøset. Noen som sier: "Velkommen hjem, jeg tar dere i mot og skal ta godt vare på dere".

Mange budeier har også oppdaget at dyra kan lære sit eget navn, og reagerer når du lokker eller prater spesielt til henne. Lokking er derfor ikke en enveis-monolog far budeia, men en dialog mellom menneske - dyr. Lokkingen kan bringe oss nærmer dyra og bli bedre kjent med dem.

Kanskje er det både den kraftfulle sangteknikken og nærheten til dyr som gjør lokking så forlokkende. Vi håper mange melder seg på de planlagte kursene nå de dukker opp i kalenderen vår, avslutter Sparstad

Her kan du se film fra lokkekurset på Jørn- Hilme-stemnet i 2023

Norsk seterkultur deler hvert år ut et seterpris til seterbrukere som har gjort en ekstra innsats for seterdrifta. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen skjer på Elverum i forbindelse med seterseminar 01.-02. mars 2024

Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus. Noen av kriteriene er at innsatsen kan være innenfor tradisjonell drift, foredling på setra, seterbasert næringsutvikling, forskning og publisering av vitenskapelig materiale eller formidling av stølskultur.

Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. Seterdrifta er en viktig del av landbrukskulturen som mange har glede av på ulikt vis. Derfor vil vi gi seterbrukeren litt ekstra oppmerksomhet.

Kriterier:

"Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:

• Tradisjonell seterdrift
• Mjølkeforedling på setra
• Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta
• Forskning og publisering av vitskapleg materiale
• Formidling av stølskulturen."

Meld inn aktuelle kanditater innen 15. februar til seter@seterkultur.no

Nå er endelig programmet på seminaret klart. Vi har lagt opp til et framtidsretta program som skal vise muligheter, men også tar hensyn til menneskelige ressurser og sosial bærekraft. Økonomi er selvsagt viktig, men budeia må også trives, år etter år, slik at neste generasjon vil overta. Vi får høre erfaringer fra både norske og svenske seterbrukere

Den første dagen vil hovedfokuset være på muligheter for dem som vil skape noe mer på setra. Her deler vi, bedrifter og organisasjoner våre erfaringer, på godt og vondt. Mulighetene er der, men dette skal holde over generasjoner. Skal vi lykkes i framtida, må vi tenke bærekraft på alle vis, økonomisk, solsialt, kulturelt og miljømeissig. Vi følger opp med en workshop som skal gi grunnlag for videre arbeid i organisasjonen.

Rekruttering er langt på veg koplet til motivasjon og lyst. Derfor har både Norsk seterkultur og Svensk fäbodkultur jobbet på ulikt vis med å vekke interessen hos barn og unge. På dag to får du blandt annet et mini-kurs med Odd Jarle Stener Olsen fra NMBU der han foreleser om hvordan vi kan bruke setra som læringsarena for barn. Opplegget i aktiv bruk i Steinerskolen.

Vi får også møte budeiene ved Innergammelsetra i Grøvudalen som drevet setra som en stiftelse og holdt seterkurs for ungdom i 50 år i år! Sjekk NRK-reportasje her, eller her fra 1981!

Dagen avsluttes med sosiolog  Bjørn Egil Flø fra NIBIO som har sett nærmere på hvorfor folk velger å drive seter og bruke utmarksbeitene.

Seterprisen 2024 deles ut under middagen.

PÅMELDINGSFRIST 1. FEBRUAR. Meld deg via digitalt påmeldingssjema.

Brosjyre med detaljert program, saklsiste for årsmøtet, pris og praktiske opplysninger finner du her

For mer informasjon eller kontakt seter@seterkultur.no / ring 99009584

Den 22 november åpnet restauranten Vinland Brasserie i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo. I forkant har innehaveren arbeidet iherdig med å skaffe gode råvarer, deriblant setersmør med beskytta betegnelse.

Norsk seterkultur var behjelpelig med å samle inn smør fra produsenter som bruker betegnelsen, og i år tilbys smør fra tre ulike produsenter. Til smøret følger historien om produsentene selv, om setra og dyra på setra. «Vi setter stor pris på at restauranten har «lagt seg i selen» for å kunne tilby det ekte setersmøret. Vi ser dessverre alt for ofte både spisesteder og lokalbutikker reklamerer med setersmør. Men om du spør hvor det kommer fra blir de ofte svar skyldig. Det er viktig for oss at restauranter er ærlige når de setter setersmør på menykortet. Folk fortjener å kjenne den ekte smaken av seter» sier Katharina Sparstad i Norsk Seterkultur.

Setersmør fikk beskytta betegnelse 2019. I dag er det 14 produsenter som har fått merket.  Når du kjøper smør fra disse vet du at smøret er ekte setersmør fra kyr som har gått fritt på utmarksbeite der de har høstet minst 70% av tørrstoffet i foret sitt. Vi håper vi kan utvide med flere produsenter i 2024 og kan levere mer til restauranter som vil tilby ekte setersmør etter neste setersesong.

Vil du vite mer om setersmør og beskytta betegnelse kan du klikke her

Etter vår etterlysning av filmsnutter fra dagliglivet på setra, "heiv" budeier over hele landet seg rundt og filmet stort og smått i hverdagslivet på setra. Materialet er brukt for å dekke det mangfoldige seterbruket i filmen som er lagt med UNESCO-nominasjonen. Mange flotte filmer kom inn. Som en takk for hjelpa lovte vi å premiere de tre beste filmene.

De tre vinnere som får hver sin Seterbok i posten:

Gunvor og Asbjørn Berg sendte filmer fra setra si i Lillehammer kommune. Her får barnebarnet Kasper smake på melk rett fra kua, og den faller tydeligvis i smak!

Marian Totlund fra Vingelen sendte flere filmer fra seterflyttinga. Kviger, kalver og kyr som er dårlig til beins blir kjørt med traktor og dyrehenger, men resten av flokken følger den gamle seterveien fra gården til setra.

Jenny Marie Jakobsen har sendt en film som viser seterlivet på Inner Gammelsetra i Grøvudalen gjennom hele sommeren. Setra driftes av ungdommer, og her produseres bl.a. rømme, smør og brunost.

Et par av klippene ble brukt i direkte dokumentarfilmen som fulgte nominasjonen til UNESCO.

Tusen takk for alle bidrag!

26.-28. oktober arrangeres Oste-VM i Trondheim. Dette gjøres for å øke stolthet, kunnskap og salg av norsk ost, og vil sette Norge på kartet av dyktige osteprodusenter. Det er stor stas at dette skjer i Norge, og er en unik opplevelse. Ekstra stas er det at produkt fra setra får egen utstilling!

Programmet for Oste-VM er klart!
Torsdag 26. oktober inviterer spisesteder i Trondheim til ulike arrangement med ost i sentrum. Fredag 27. oktober er det klart for World Cheese Awards og Superfinale, samt ostefest med mat, drikke og aktiviteter for store og små. Vi gleder oss stort til å ta i mot osteelskere fra hele verden til Trondheim disse dagene, sier prosjektleder Kristine Rise i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. – Det vil bli mye godt å smake på slik at du får mange ideer til hvordan du kan bruke ost. Vi håper du finner en du liker fra før, og kanskje får du en ny favoritt? 

Det vil også være en fagkonferanse på fredagen. Lørdag 28. oktober kan publikum bli med på World Cheese Tour blant 4500 oster og nok en ostefest med mat, drikke og aktiviteter for hele familien. Det blir egen utstilling om seterkultur og produkt fra setra.

Oste-VM vil være åpent for publikum, og mer detaljert program og billetter vil snart være tilgjengelige på arrangementets nettside. Følg med for oppdateringer og mer informasjon om arrangementet på Ostelandet.no.

Som publikum har man mulighet til å være med på ulike arrangement både før og under VM. Billettsalget starter nå på fredag 5. mai, link på Ostelandet.no.  I 2018 var konkurransen i Bergen, og nå står Trondheim for tur, så det er bare å glede seg!

Jørn Hilme-stemnet og Norsk Seterkultur inviterer til seminar i tradisjonell lokking 11. juli! Med seminaret ynskjer vi å auke kunnskapen om lokken som fenomen, som immateriell kulturarv og som del av ein kvardag. Det blir føredrag og kurs gjennom læring av ulike lokketradisjonar og lokketeknikkar. Seminaret er nasjonalt og for heile Noreg, og med eit sideblikk til nabolandet Sverige.

Lokken står i nært samband med seterkulturen. Det er her han høyrer heime. Men å lokke er ikkje lenger like sjølvsagt. Stadig fleire gardbrukarar vel bort seterdrifta. Det er eit tap med mange konsekvensar, ikkje minst for nettopp kulturarven. Med det høge tempoet i nedlegginga av seterkulturen er ein fleire hundre år gamal praksis og kulturtradisjon i ferd med å forsvinne.

Nasjonalt seminar for tradisjonell lokking skal vera ein møteplass for mange: for dei som arbeider i landbruket, dei med tilknyting til seterkulturen, men òg for alle dei med interesse for kulturarven: musikarar og byråkratar, museumstilsette og andre. Vi ynskjer å skape ein arena for dei med kunnskap og interesse for lokken, drøfte problemstillingar og finne løysingar for å sikre han for framtida.

Desse innleiarane kjem: Eli Storbekken, Karolina Westling, Jennie Tiderman-Österberg, Karin Kolterud, Inger Marie Vingdal, Elisabeth Kværne og Johanna Fuglesteg.

Program

PROGRAM

09.30–10.00 Kaffi og registrering

10.00–10.15 Velkomen og musikalsk innslag

10.15–10.45 Føredrag ved Eli Storbekken og Karolina Westling. Lokk som fenomen. Kva er lokking?

10.45–11.30 Føredrag ved Jennie Tiderman-Österberg. Lokk som relasjon og kommunikasjon. Korleis kommuniserer vi med dyra?

11.30–13.00 Kurs (for alle): Innføring i lokking ved Karin Kolterud

13.00–14.00 Lunsj og kaffi

14.00–16.00 Kurs: Rullerande undervising med Johanna Fuglesteg (Valdres), Eli Storbekken (Østerdalen) og Karolina Westling (Telemark)

16.00–16.30 Budeia og lokken. Knut Aastad Bråten i samtale med Inger Marie Vingdal, som har forska på budeielivet.

16.30–17.00 Føredrag 3 ved folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne. Kva finn vi i folkemusikkarkiva av historiske lokkar, og kva seier dette oss om lokken som melodi og kunstnarleg uttrykksform?

17.00–17.30 Kaffi og refleksjon over lokken i dag: Karin Kolterud (på Tvengestølen)

17.30–18.00 Konsert ved Eli Storbekken, Johanna Fuglesteg, Karin Kolterud, Karolina Westling og Ole Kristian Nyhagen

Vel heim!

Last ned brosjyre her

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

FØREDRAGSHALDARAR

Eli Storbekken (f. 1953) har folkemusikalske røter i Østerdalen. Eli lærte som ung å lokke av budeier i området. Faren Egil arrangerte lur- og lokkestemne og var slik med på å ta vare på den immaterielle kulturarven. Eli er ein profilert folkesongar og har gjeve ut fleire plater. Særleg nemnast må «Rosekolla», med lokk, laling og seterviser frå heile landet. Eli underviser i vokal folkemusikk mellom anna på Ole Bull Akademiet på Voss.

Jennie Tiderman-Österberg (f. 1981) er songar, budeie og doktorand i musikkvitskap ved Musikhögskolan, Örebro Universitet. Ho skriv på ei doktoravhandling om stølsmusikk og relasjonen mellom menneske og dyr, og lokken som kommunikasjonsform. Jennie arbeider òg som musikk-etnolog på Dalarnas museum, der ho arbeider med stølskulturen og eldre folklore.

Karolina Westling (f. 1974) har 35 års fartstid som kvedar og felespelar. Ho har lært lokketeknikk og song av Maria Röjås og av Hanne Kjersti Yndestad. Karolina har sidan tidleg 2000-tal arbeidd med songtradisjonar i Vestfold. Ho arbeider elles med kyr og brukar lokken aktivt på stølen kvar sommar, og ho har halde fleire kurs i lokking.

Johanna Fuglesteg (f. 1956) kjem frå Skammestein i Øystre Slidre. Ho har frå tidleg alder vore i fjellet alle somrar, for det meste med kyr. Lokking har ho aldri lært, seier ho, men ho har høyrt mange lokke, og ho har lokka mykje. «Eg har gått mykje etter kyr og har vel på mange måtar bygd ut min eigen lokk, bygd på mange års røynsle som gardkjerring og stølsbudeie.» 

Karin Kolterud (f. 1970) er folkesongar, pedagog, artist og tradisjonsberar i lokketradisjonen i både Noreg og Sverige. Ho har familierøter i Etnedal i Valdres og bur til dagleg i Sverige. Karin brukar lokken som artist og kunstnar, i tillegg driv ho mykje med undervising. Ho brukar også lokken som metode for sjølvutvikling og velvære. Karin jobbar aktivt med å spreie teknikken og tradisjonen i Norden, men også til interesserte frå heile verda.

Inger Marie Vingdal (f. 1955) er frå Øystre Slidre og er oppvaksen med stølsliv og lokking. Ho er dosent i kroppsøving og forskar på budeia. Ho skriv no bok om det daglege budeielivet på stølar i Noreg frå 1850 til i dag. Her har lokking, lokkarrutinar og lokkarlag ein sentral plass.

Elisabeth Kværne (f. 1953) er arkivar ved Folkemusikkarkivet på Valdresmusea. Arkivet har opptak som dokumenterer mangfaldet i tradisjonane knytt til lokk og stølsmusikk. Elisabeth er langeleikspelar med lang erfaring som lærar i kulturskulen og omfattande kurs og konsertverksemd. Som mjølkeprodusent på eit brattlendt bruk i 40 år har ho praktisk erfaring med å lokke på dyra.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

PRAKTISK INFORMASJON

Deltakaravgift (inkl. lunsj og kaffi): ordinær 1000 kr / studentar og ungdom til 17 år: 800 kr
Påmelding: knut@hilme.no
Påmeldingsfrist: 1. juli

Overnatting:
Deltakarar må ordne overnatting sjølve. Det finst fleire overnattingar i og rundt Fagernes:
• Fagernes camping, Fagernes
• Nythun, Kruk
• Scandic Valdres/Fagernes
• Valdres Camping, Leira

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Nasjonalt seminar for tradisjonell lokking blir til med økonomisk støtte frå:
• Jørn Hilme-stemnet
• Nord-Aurdal kommune
• Norsk kulturfond
• Norsk Seterkultur
• Valdres Natur- og Kulturpark

Deltakarar på seminaret må ordne overnatting sjølve. Det finst fleire overnattingar i og rundt Fagernes. Sjekk www.hilme.no for oversikt.

Jørn Hilme-stemnet går av stabelen dagane 9.–16. juli på Fagernes i Valdres. For program og festivalpass, sjekk www.hilme.no

«Endelig - etter fem års arbeid har vi nå passert første nåløye», jubler arbeidsgruppa i Norsk Seterkultur. «Vi er så stolte av nominasjonen, her er det gjort et solid utført arbeid». Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen til den representative listen for immateriell kulturarv, og den svenske regjeringen leverte nylig nominasjonen til UNESCO. «Dette er en viktig anerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter. Seterkulturen er en like viktig kulturarv som stavkirkene våre!», sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen.

Avgjørelsen om å jobbe for en nominasjon av seterkulturen på UNESCO sin Representative liste for immateriell kulturarv ble formelt vedtatt allerede på årsmøtet i Norsk Seterkultur i 2018, og startet med et forprosjekt i 2019 fasilitert av Valdres Natur- og Kulturpark, med prosjektleder Anne-Katrine Norbye. I 2021 åpnet svenske myndigheter opp for muligheten til å søke Representativ liste, og det ble da avklart at Norsk Seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) ville jobbe sammen om en felles nominasjon.

Arbeidet med nominasjonen har fått støtte fra nasjonale tilretteleggingsmidler over jordbruksavtalen, Innlandet Fylkeskommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Øystre Slidre kommune, Hedmark Landbruksselskap, Sør-Trøndelag Landbruksselskap og Norges Vel. I tillegg har EU-programmet ERASMUS+ finansiert samarbeidet mellom Norge og Sverige, og arbeid med bl.a. kartlegging og kommunikasjon har vært dekket gjennom et eget formidlingsprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

Siden 2021 har Rådhuset Vingelen vært innleid til arbeidet med Hege Hovd som prosjektleder. De hovedansvarlige for å utarbeide nominasjonen har vært prosjektleder, samt leder, nestleder og daglig leder i Norsk Seterkultur, representanter fra Svensk fäbodkultur och utmarksbruk og Håkan Tunon fra Sveriges Lantbruksuniversitet. Nominasjonsfila er sendt inn via ISOF (Institutt för språk och folkminnen), som er ansvarlig for implementeringa av konvensjonen i Sverige, og det har vært en god dialog med dem i prosessen. Nominasjonen skal nå vurderes av en internasjonal komite utnevnt av UNESCO. Dersom den også går gjennom dette nåløyet vil innskrivinga på lista for immateriell kulturarv skje i desember 2024.

Seterbrukerne er opptatt av et bærekraftig forbruk. «Vi må forstå at vi ikke kan overforbruke ressurser, vi må finne en balanse, noe som stølsdrifta lærer oss. Jeg setter stølsdrifta inn i de globale utfordringene vi står overfor» sier Jostein Sande på Herdalssetra. Øistein Aasen på Utistuvollen uttaler at seterkulturen alltid har vært veldig dynamisk og tatt til seg ny teknologi for å utnytte ressursene best mulig.

Det er viktig for utøverne å formidle og videreføre tradisjonen. Seterkulturen er kjent for å være gjestfri. Tin Gumuns ved Karl Tövåsens fäbod forteller: "Vi märker på våra besökande som bara blir fler och fler och yngre i åldrarna, att detta är något dom eftersträvar, att kunna besöka något som är äkta och på riktigt. För dom flesta är det man stoppar i munnen främmande". 

En ressursgruppe bestående av ulike institusjoner og ressurspersoner har fulgt nominasjonsarbeidet fra norsk side. Ressursgruppa har bestått av representanter fra Norsk Bufé, Norsk Gardsost, Sogn Jord- og hagebruksskule, Landbrukskontoret i Hol kommune, Fjellnettverket, NIBIO, Norsk Kulturarv, Andreas Viestad/Geitmyra matkultursenter for barn, Valdres Folkemusikkarrangement AS, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Innlandet Fylkeskommune og Sveriges Lantbruksuniversitet, i tillegg til flere seterbrukere. Representanter fra faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag har også fulgt arbeidet. Seterbrukere i hele landet har blitt involvert og invitert til å komme med innspill bl.a. gjennom spørreundersøkelser og fagsamlinger, og det er samlet inn mye informasjon om dagens seterkultur. I nominasjonen er det også konkretisert hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre.

Mange ulike miljøer har vist et stort engasjement for seterkulturen. Sammen med nominasjonen ble det levert 110 støttebrev, omtrent halvparten hver fra Norge og Sverige. Brevene kom fra et bredt utvalg av støttespillere, både enkeltpersoner og organisasjoner, bl.a. ulike medlemsorganisasjoner, seterlag, faglag, museer, forskningsmiljøer, kommuner og fylkeskommuner. Støttebrevene var fortrinnsvis fra seter/landbruk/matmiljøer, men også folkemusikk, husflid og friluftsliv var representert. 

Sammen med nominasjonsteksten følger en 10 minutters film og 10 bilder. Det ble gjort filmopptak på ulike setre og støler sommeren 2022, og flere seterbrukere har vist stor velvilje til å delta i filmen. I tillegg til profesjonell filming er det lagt inn noen klipp fra tilsendte private filmopptak fra seterbrukere. «Vi synes filmen gjenspeiler mangfoldet i seterkulturen på en god måte, og er veldig fornøyd med resultatet og samarbeidet med filmprodusent Sherpa Film», sier prosjektleder Hege Hovd.  

«Vi har et godt samarbeid med vår søsterorganisasjon i Sverige, Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, og ser fram til å utvikle dette samarbeidet videre. Vi opplever et stort engasjement og vi har konkrete planer for felles aktiviteter framover», sier nestleder i Norsk Seterkultur, Knut Ola Storbråten. «Gjennom nominasjonsprosessen har det blitt mer naturlig å jobbe sammen over grensen. Sammen med Sverige vil vi jobbe for å videreføre kulturarven, blant annet gjennom rekruttering og synliggjøring, kurs og undervisningsmateriell». «Prosessen har også styrket samarbeidet med norske organisasjoner som f.eks. Norsk Gardsost, og vi planlegger flere formidlingstiltak rettet mot barn og unge», supplerer daglig leder i Norsk Seterkultur, Katharina Sparstad.

Lenke til pressemeldingen fra det svenske Kulturdepartementet: https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2023/03/sverige-nominerar-fabodbruk-till-unescos-lista-over-immateriellt-kulturarv/