Nyheiter - Side 20 - Norsk Seterkultur

Interregprosjektet "Utmarksbeite - biologisk kulturarv" avsluttar med feltreise i norske og svenske seterområde 8. - 10. juli (evt. 7.-10.).

Sjå programmet og adresser for påmelding.

Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag arrangerer studietur til Tyrol for seterbrukere og andre med interesse for setring og næringsutvikling knyttet til seterdrifta. Turen går i tida 22. – 29.september. (mer…)

For mange som driver med lokal foredling er dette blir særdeles viktig. Fra tidligere erfaringer vet vi at kulturlandskapet er viktig for matproduksjon, reiseliv, kulturminner osv., men nå er det endelig dokumentert vitenskapelig at graset fra fjellbeiter er bra for helsa. Hanne Sickel har på Bioforsk Øst, Løken har arbeidet med et omfattende dokumentasjonsprosjekt i Valdres og Hallingdal for å se om det er forskjell på melk og kjøtt fra utmarksbeiter fjell og andre steder.

Hun har i sitt stipendiatarbeid i perioden 2007-2011 analysert melkeprøver for fettsyrer, antioksidanter og oksidasjonsprodukt. Undersøkelsene har avdekket signifikante forskjeller. To besetninger, en i Valdres ved Nøsen og en i Hallingdal ved Geilo, er studerte nærmere i tre sesonger der man har fulgt kyrne og sett på beitemønster og beitepreferanser med blant annet uttak av møkkprøver for å finne hvilke planter kyrne beita mest. Kyrne ble fulgt med GPS- og ut i fra disse er det utarbeidet vegetasjonskart, slik at man har nøyaktige opplysninger over hvor de har gått og kor mye tid de har beita i ulike vegetasjonstyper. Parallelt med vegetasjonsgranskingene er det tatt ut melkeprøver, som er analyserte både for fettsyrer, antioksidanter og oksidasjonsprodukt.

Hanne Sickel med deler av bedømmelseskomiteen. Denne besto av Prof. Brita Svensson fra Uppsala Universitet, Dr. Bruno Martin fra INRA, Clermont-Ferrand, Frankrike

Hanne innledet seansen med en prøveforelesning, etterfulgt av disputasen med utdypende spørsmål av bedømmelseskomiteen. Denne besto av Prof. Brita Svensson fra Uppsala Universitet, Dr. Bruno Martin fra INRA, Clermont-Ferrand (Frankrike) og Dr. Line Nybakken ved NMBU/INA.

Allerede før selve utspørringen startet fikk Hanne mange lovord for arbeidet av bedømmelseskomiteen, både for valg av tema betydningen for verdiskapingen i fjellbygdene, og for oppgavens faglighet. Dette er ellers ikke vanlig for bedømmelskomiteer, og kan vel ikke tolkes på anne måte enn at de rett og slett var begeistret! Spesielt den franske Dr. Bruno Martin var imponert av det høye faglige nivået. Han understreket også at temavalget er et svært viktig bidrag til framtidig verdiskaping i fjellbygdene. Selv om mange har erfart at smøret faktisk blir gulere på fjellet, kan vi nå på et vitenskapelig grunnlag slå fast en rekke gunstige egenskaper ved melk som er produsert på fjellbeitene. Hanne har analysert både beiteplantene, kumøkka og melka og sammenlignet det dyra spiser og hvilken effekt dette har på melka. Undersøkelsene fant høyere innhold av umetta fettsyrer, antioksidanter og vitamin E. Stølsmjølka i undersøkelsene hadde også høyere innhold av karoten, som gir gulere melk, rømme og smør, og også høyere innhold av terpenstoff. Forklaringen ligger i plantene artssammensetningen, det høye innslaget av urter, lysforhold og temperatur.

Oppgaven er publisert som ”Effects of vegetation and grazing preferences on the quality of alpine dairy products. Tilsvarende undersøkelser er også gjort i Alpene, med samme resultat.

Hanne mottok et maleri av ei ku i gave fra sine tidligere kolleger under festmiddagen.

Hans Bondal frå Sollia i Stor-Elvdal kommune i Østerdalen er valt til ny leiar i Norsk seterkultur. Katharina Sparstad, som har vore leiar i 3 år, sa frå seg attval, men held fram som 1. vara til styret. - Den nye leiaren driv gard og seter, er utdanna skog og utmarkstekniker og har arbeidd som fjelloppsynsmann. Saman med kona Ellen Marie Tangen driv han to geitebruk og allsidig seterdrift på Øverdalssetra. Vi gir meir omfattande presentasjon av den nye leiaren i Seterbrukaren, som kjem ut i slutten av mars. NSK-styret elles består av Siv Beate Eggen (attvald), Per Sæther (ikkje på val), Bjørn Karsten Ulberg (ikkje på val) og Marit Skjelstad (Norsk Landbrukssamvirke). Varamedlemar til styret: Katharina Sparstad, Erik Fleischer og Ingrid Arneng.

Det nærmer seg årsmøtet på Skjetlein. Årsmøtet i år er saman med Norsk gardsost og mat frå Sjetlein, og fristen for å vere med på programmet er 1. mars. Meld dykk på!

Det blir i 2014 ei unik sjanse til å bli betre kjent med Norsk gardsost, matnavet Mat frå Mære (i år på Sjetlein) og delta på lærerike og inspirerende dager. Her finn du mange spanande kurs for alle som er opptekne av mat, og i tilleg får du høyre forskar Ann Norderhaug halde foredrag om klima og kulturlandskap på årsmøtedagen 11. mars. Last ned brosjyre til seminaret på Sjetlein.

Last ned Årsmøteprogram 2014, Årsmelding Norsk seterkultur 2013_2 og Års- og arbeidsplan 2014-2015

For andre sakspapir til årsmøtet kontakt ks@valdres.no

Sammen med Norsk gardsost legger Norsk seterkultur sitt årsmøte sammen med "Mat fra Skjetlein" i Sør-Trøndelag. Mat fra Skjetlein er også Matnavets årlige kompetansearrangement i Trøndelag. Tradisjonen tro blir det gode og inspirerende foredrag med dagsaktuelle tema samt mange ulike fagkurs. Blant dem er forsker Ann Norderhaug som holder innlegg om kulturlandskap og klima. Dette er viktig for alle oss som er opptatt av miljøvennlig produksjonslinje fra jord til bord! Ellers er viktige fokusområder matkultur, produktkvalitet, merkevarebygging og markedstenkning, samt økologisering.

Av andre høydepunkt er en av Frankrikes mest kunnskapsrike ystere, Yves Gauzere. Han innehar i dag stillingen som mentor for alle rådgiverne på ysting i Frankrike, og er ansatt ved skolen Enilbio i Poligny. Dette blir et rent teorikurs med tema hvitmugg. Vi legger også opp til en bolk med smakstesting av deltakernes egne oster, der man kan få tilbakemeldinger fra kursholder. I etterkant av kurset vil det bli satt av tid til nettverksmøte for ysteriene, tema bl.a. emballasje. Ystekurset (inkl smaking og nettverkssamling) vil gå tirsdag 11.mars kl 14-18, samt onsdag 12. og torsdag 13.mars kl 8-16.

I tillegg holder Kari Helgetun fra Trondheim fagskole kurs i enkel melkeforedling, og det blir både bakekurs og kurs i produksjon av bær- og fruktdrikker.

Av andre kan vi oppleve forfatter og kåsør, Espen Smith. Med en genuin interesse for øl og akevitt, mat og drikke, servicefaget og reiselivet, gir han en troverdig og underholdende innføring i denne vidunderlige kulinariske verden.

Fullstendig informasjon om kurs, priser og andre praktiske opplysninger finner du er i programmet.

Selve årsmøtet til Norsk seterkultur er tirsdag 11. mars fra kl 11.30 - 13.30

Påmeldingsfrist er 1. mars. Meld deg på elektronisk på denne her

Programbrosjyre kan du laste ned Program Fagdager lokalmat For overnatting har Norsk seterkultur reservert et begrenset antall plasser på Rica Bakklandet i Trondheim sentrum.

NB! Medlemmer i Nors seterkultur får sponset overnatting med kr 400,-!

For mer informasjon: Kontakt ks@valdres.no eller gunn.bratberg@ntfk.no

Jose_medium I desember 2011 vedtok hovudforsamlinga i FN at 2014 skulle vera INTERNATIONAL YEAR OF FAMILY FARMING (IYFF) og gav FAO i oppdrag å organisere markeringa saman med aktuelle samarbeidspartnarar. Jose A. Osaba er leiar for dette FN-året, og han blir å høyre på den store konferansen Mat og landbruk 2014 som blir arrangert 14.-15. januar. Tittel på foredraget hans er "Can family farming feed the world"? Sjå konferanseprogram på "Seterkalenderen".
FN-året har som utgangspunkt det faktum at familielandbruket spelar ein svært viktig rolle i å brødfø ei raskt veksande befolkning og at det også er ei berekraftig driftsform. Likevel er fokus mest på industrilandbruket, som utviklar seg i ei stadig mindre berekraftig lei. - Norsk landbruk er tradisjonelt basert på familielandbruk, "familiebruket", og ein slik struktur er heilt naudsynt om vi i framtida skal å ha eit landbruk som utnyttar utmarks- og fjellbeita slik i første rekkje seterdrifta og sauehaldet gjer. FN-året gir eit svært godt grunnlag for å løfte fram utmarksbeite og seterdrift også i den norske landbrukspolitiske debatten. Og Norsk seterkultur vil følgje opp dette.

Seterveilederen er oppdatert med meir nyttig stoff for den som går med planar om restaurering eller nybygg på setra.

Du finn info her

Torsdag 31. oktober kom endeleg lanseringa av boka «Vern og virke» på 370 sider til Else «Sprossa» Rønnevig. Boka byggjer på erfaringane knytte til restaureringa av eit sel på Kinnholt i Vestre Slidre i Valdres. Om lag 25 personar var spesielt invitere til å over vera «seansen».

Bygningsvernrdågjevaren Odd Arne Rudi frå Valdresmusea opna kvelden med ei oppsummering av samarbeidet med Else. Mykje av restaureringsarbeidet er gjort på dugnad eller kurs i samarbeid med både Verne Vøla, Valdres- Natur- og Kulturpark og ikkje minst Valdresmusea. Det kan ligge mykje kjærleik til eit hus i forfall, men heldigvis fekk dette vesle huset på Kinnolt ei ekstra sjanse.

Ordførar i Vestre Slidre, Lars Kvissel, retta også ein stor takk til Else som gjennom både arbeidet og boka har lært oss mykje om både bygningsvern, pågangsmot og «stå-på-vilje». Samstundes er selet på kinnholt ein del av noko større, ein heil stølskultur, og dette har Else dekke godt i boka si.

Etter desse var det det Else sin tur til å fortelje om prosessen og arbeidet med boka, og ho tok for seg ein etter ein i salen og gav alle ein ekstra honnør for bidraget. Mange har vore med og mura, snekra eller sett opp gjerde kring stølsvollen, og har på den måten lagt ned litt av seg sjølv på staden.

Katharina Sparstad frå Valdres Natur- og Kulturpark og Norsk seterkultur understreka at dette arbeidet er viktig dokumentasjon for andre som vil setje i gang liknande arbeid.

Det er ikkje til å komme bort i frå at denne boka er eit «must» for alle som er interessert i bygningsvern – og heile konteksten knytt til denne. Her finn du mykje nyttig dokumentasjon, mange gode råd og faglege innspel får ulike forfattarar. Og ikkje minst, veldig mange vakre bilete!

Les meir om boka her: http://www.seterkultur.no/?p=956

Eit femtital seterbrukarar og seterinteresserte møttest til fagsamling på Røros helga 9.-10. 11. Ei rekkje viktige tema var oppe gjennom foredrag og diskusjonar. Første dagen var beitebruk, kulturlandskap, biologisk mangfald og rovdyr i fokus. Andre dagen sto seterdrift og turisme på dagsorden.

Sidan samlinga var på Røros var det naturleg at det vart fokusert på samarbeidsnettverket Seterlandet Nord-østerdalen og Rørosområdet – som har nettstedet www.seterlandet.com. Ved sida av Valdres er dette området i dag eit tyngdepunkt i norsk seterdrift, mangfaldig og svært viktig seterområde, med stort potensial både for matproduksjon og reiseliv. Særleg dei svenske deltakarane fokuserte på rovdyrproblem, og dette er i ferd med å øydeleggje mulegheitene for det svenske fäbodbruket. Spørsmålet om ektheit og kvalitet skapte også stort engasjement i forsamlinga. I Sverige har elles begrepet ”fäbodifiering” dukka opp, dvs at ymse komersielle aktørar utanfor landbruket sikrar seg rettane til å bruke ord som har med fäbod og seterkulturen å gjera! -Fagsamlinga var eit steg i utviklinga av eit tettare samarbeid mellom seterbrukarar i dei to nabolanda.

Då økonomi er avgjerande for dei fleste, var dag to via tillegsnæringar. Per Øyvind Voie frå Innovasjon Noreg tok for seg marknaden for stølsprodukt. Han viste mellom anna til ei aukande interesse for lokal mat og genuine produkt frå fjellområde. Han understreka også kor viktig det er å kjenne til marknaden før ein set i gang.

Produktutviklar Torill Bye Wilhelmsen frå produktutviklingsfirmaet "Fjellflyt" tok oss med på ei spanande reise frå idè til suksè. Ho har arbeida med med bedrifta Kalven seter i Vågå, og synte oss korleis kreative prosesser kan gje resultat.

Dag to vart også nytat til å bli kjend med prosjektet Folk til seters. Dette er eit initiativ få HANEN og seternettverket Seterlandet som saman med Norsk seterkultur arbeidar for å etablere ei felles, nasjonal nettside for alle interesserde seterbedrifter.