Artikkel i Oppland Arbeiderblad. Les meir på eiga pdf-fil
LMD har i samråd med faglaga fastsett forholdstalet for disponibel kvote for geitmjølk til 0.98 for 2013, etter tilråding frå Tine. Det er behov for betre balanse mellom produksjon og sal av geitmjølksprodukt, men i fleire møte har geithaldarane reagert tildels sterkt på det som no skjer. Hovudargumentet frå næringa er at det blir gjort for dårleg jobb på marknads- og salssida. Tine har produkta, eit mangfald av kvite- og brune ostar, men bøndene og andre meiner det sviktar på siste etappen ut til forbrukarane. Det manglar kreativitet og entusiasme!
Det er lansert mange mange teoriar om framveksten av seterdrifta. Kristoffer Dahle har undersøkt eit område i Romsdal og resultat er belyst i ei masteroppgåve i arkeologi ved Universitetet i Bergen. Ein artikkel i Heimen, bind 44, 2007 presenterer stoff som også har relevans for andre område av landet.
Helgen 3.-4. november deltok Norsk seterkultur som gjest på landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag på Lillehammer. Mange av hovedsakene for Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svær relevante for framtidig seterdrift. Norsk mat på norske ressurser over hele landet var en gjenganger.
Lørdagen startet med hilsener fra ordfører og Fylkeslandbrukssjefen i Oppland, Anders Prestegården. Leders tale var et glødende engasjert høydepunkt, med en klart profilert holdning i forhold til å styre det grasbaserte landbruket.
Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum var også svært engasjert, og viste til hvor viktig det er å ha nødvendige tollmurer på varer som vil utkonkurrere tilsvarende norske varer på pris. Han var også opptatt av at vi har en rovdyrforvaltning i Norge som ikke tar knekken på beitenæringen. Dette er kanskje de to hovedpunktene der ministeren har rukket å markere seg sterkest etter at han ble minister. Han påpekte også til hvor viktig det var med et godt samarbeid om disse spørsmålene på departementsnivå. Det var selvsagt også viktig for han som SP-mann å fokusere på kommende valg, og at største opposisjonspartiene ikke akkurat har «flagget» et styrket landbruk i sin partipolitikk.
Aksel Nærstad fra Utviklingsfondet satte norsk matproduksjon i en global sammenheng, og gjorde det klart at det på ingen måte vil gnagne utviklingslandene om norsk landbruk avvikles ved å bygge ned tollmurene. I dag er det subsidierte EU-landbruket en større trussel for utviklingslandene fordi deres egne produkter blir utkonkurrert subsidierte landbruksvarer fra industrilandene. Derfor er det vel så viktig å sørge for at alle land har matsuverenitet.
I 2013 feirer Norsk Bonde- og Småbrukarlag 100 år. I den forbindelse er det etablert en egen Norsk mat- og kulturpris i samarbeid med Yara.
På landsmøtet var det også rik presentasjon av småskala mat fra hele landet under "Smaken av hele Norge".
Her ligg det ved ei pdf-fil, les meir
Søndag 5. august arrangerte Norrønt bufe en stølssamling på Liestølen i Øystre Slidre. Stølslaget Lie ligger bak Rundemellen (sett fra hoveddalføret) med ca. 46 støler der 11 av disse fortsatt er i drift. Trolig er dette Norges største, aktive stølslag. I tillegg til melkekyr har noen også geiter og foringskalver.
Samlingen var hos Kjell Trandokken som i sommer tok opp igjen stølsdrifta på garden. Fram til nå har stølen ligget ute av drift siden 1964. Han har nå fem kyr, fire telemarkskyr og en er ¾ NRF, og har innredet et mobilt fordelingsrom i ei brakke som er godkjent for rømmeproduksjon. Daglig separer hver dag ca. 70 l melk. Nå er han i full gang med å levere rømme til Bitibua der det går som varm hvetebrød. Skummamelka går blant annet til kalvedrikke og pultost. Kjell har nå fått foredlingskvote på 400 tonn melk, så da er det bare å dra i gang separatoren! For å opprettholde kvota må han rapportere årlig omsetning.
Kjell har også en heimstøl som han vil bruke vår og høst. Fjøset på garden skal bygges om fra sauefjøs til kaldfjøs for ku.
Om organisasjonen Norrønt bufe
Forløperen til organisasjonen ble startet i 1997, da som Vestoppland Felavlslag. Senere brukte de navnet «Gammelraselaget», til de nylig skifta navn til Norrønt bufe. Norrønt bufe Laget har ca. 45 medlemmer, der de aller fleste er fra Valdres, mens 17 av medlemmene er fra Land. Organisasjonen har ellers ingen geografisk avgrensning og er organisert som et samvirke. Norrønt bufe har som formål å omsette kjøtt fra gamle, norske husdyrraser. I dag blir kjøttet levert til hoteller, restauranter og butikken Jacobs i Oslo.
«Det jobbes i dag med kritereien på kjøttet», forteller daglig leder Peter Torp. Målet er å få mest mulig kjøtt rett fra fjellbeite slik at vi tar vare på alle ekstra kvalitetene som dette gir. Det er gjort undersøkelser på kjøttkvaliteten på noen av de gamle ku-rasene som viser at denne er svært god. Kjøttproduksjon er derfor en matnyttig måte å ta vare på de gamle storferasene på.
Erfaringsutveksling
Noe av formålet med samlinga var å utveksle erfaringer, og melkeprodusent Roger Jøranli fra Torpa fortalte blant annet om hvor mye det betyr å ha en god bjelleku. Han er på seter på Svillåsen i Etnedal med to besetninger på til sammen 36 dyr. De fleste er NRF-kuer, men for å lede flokken har han ei telemarksku som bjølleku. Bjøllekua har spart stølsbrukeren for mye ekstra arbeid og bekymringer med å sanke kyrne hjem til melking til rett tid.
Gammelrasene er gode til å utnytte beitene, forteller han, men både melkemengde og laktasjonsperioden varierer mye fra dyr til dyr.
Astrid Lien og Thorleif Haugland driver Liengården i Vest-Torpa. Thorleif har drevet med melkekyr i 40 år. I dag har de 23 melkekyr av ulike raser, deriblant seks individer av vestlandsk raudkolle og to jarlsberfe. Selv om denne ikke er godkjent som rase, har GENO har avlsokser tilgjengelig.
På väg till årets Fäbodriksdag
Välkommen du också!
Värmlands Säterbrukarförening inbjuder till fäbodriksdag på Klarälvdalens Folkhögskola, Stöllet, Torsby kommun 21. - 23. september 2012. ( Program på pdf-fil)
Årets tema: Matproduksjon i utmarkerna.
Den nasjonale stølskonferansen på Fagernes 11.-12. mai samlet rundt 90 deltakere og satte fokus på stølsdrift som kulturbærer i framtida, med de utfordringene og mulighetene dette kan gi. Fylkesmannen i Oppland, Norsk seterkultur og Valdres Natur- og Kulturpark var arrangører av stølskonferansen.
Under konferansen ble det satt søkelys på hvordan man kan ta ut en merverdi i markedet av de spesielle kvalitetene som stølsmjølka har. Programmet var fullt av høydepunkter med blant annet Bernt Bucher Johannesen, leder i HANEN (bransjeorganisasjonen for bygdeturisme og gardsmat), Hege Homlong fra TINE og valdrisen Eivind Haalien, leder for lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen. Simen Bjørgen, leder for Norsk kulturarv og tidligere ordfører i Lom, snakket om bruk og vern av stølsbygninger og stølslandskap. Aktiv drift er som kjent den beste måten å ta vare på bygninger, landskap og stølstradisjonen. Flere av foredragsholderne var stølsbrukere som hver på sin måte har svært positive erfaringer med stølsdrift, bl.a. Geir Harald Fodnes som driver Strandmo Stølsysteri i Nord-Aurdal. En annen stølsbruker, Thomas Aslaksby, holdt foredrag om mangesysleri og støling. Andre tema var alternative energikilder som Sigmund Røysland orienterte om, stølslandskapet v/ Tanaquil Enzensberger og næringsutvikling etter «alpemodellen» v/ Christian Anton Smedshaug og et antropologisk blikk på stølsdrifta ved Anne-Katrine Brun Norbye. Katharina Sparstad avslutta konferansen med eit engasjert og tankevekkande innlegg om både seterdrift/seterkultur generelt og Norsk seterkultur spesielt.
En_fornemmelse_av_støl_LwoWN.pdf
Lokalmat_i_butikkane,_Norgesgruppen_OK7ZE.pdf
Norske_meierispesialiteter_-_TINE_xVfdl-1.pdf
Nørrestogo_og_Olestølen_2012_FbgaG.pdf
Stølsbruket_og_kampen_om_ressursene_ZCLN2-1.pdf
Stølsbygningar_og_stølslandskap_-_Norsk_Kulturarv_QxTH4-2.pdf
Verdiskaping_og_mat_-_HANEN_bNcwL-1.pdf
Nasjonal stølskonferanse på Fagernes
11.- og 12. mai gjesta om lag 90 stølsbrukarar, folk innan forsking, landbruksforvaltninga og andre interesserte frå heile landet Fagernes Hotell for å samlast kring temaet stølsdrift. Konferansen var arrangert av Fylkesmannen i Oppland, Norsk seterkultur og Valdres Natur- og Kulturpark.
Vi er svært nøgd med responsen på konferansen, seier både Guri Grønolen og Katharina Sparstad frå Norsk seterkultur/Valdres Natur- og Kulturpark. Dag ein var lagt opp til meir overordna tema og strategiar, med diskusjon og gruppearbeid. Blant innleiarane var leiaren i HANEN, Bernt Bucher, Eivind Haalien, sjef for lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen, Hege Homlong, direktør for vekst og utvikling frå TINE, Hanne Sickel frå Bioforsk og stølsbrukar Geir Harald Fodnes frå Strandmo gardsysteri i Valdres. Christian Anton Smedshaug, Landbrukets utredningskontor tok for seg både dei store linene i verdas matproduksjon og mulegheitene for mjølkeproduksjonen, i fjellområda. Skal stølsdrifta halde fram trengst det satsing på dei små og mellomstore familiebruka, var vel konklusjonen.
Hanne Sickel viste til resultat frå undersøking av stølsmjølk som viser at kjøt og mjølk frå fjellet inneheld spesielle verdiar innan umetta feitsyrar, antioksydantar og betakaroten. Dette gjør mellom anna smøret gulare, mjukare og meir lagringsdyktig. Som ein raud tråd både frå TINE, NorgesGruppen og Hanen var ei klar endring i marknaden for spesialprodukt. TINE er no i i gang med prosjekt som skal fylje opp dette behovet i marknaden. Det har også blitt meir aktuelt med sesongprodukt i hyllene. Hålien frå NorgesGruppen viste til butikkane som har sett av ekstra hylleplass til lokal mat. Samstundes er det ei utfordring å få selt produkta, og ofte er det manglande marknadsføring av nye produkt. 60% av dei nye produkta går dukken i løpet av dei første tre åra.
Dag to var det meir fokus på praktiske løysingar. Her fekk mellom anna stølsbrukar frå Grøset seter, Bjørn Karsten Ulberg, presentere stølen sin. Han fortalde at utfordringane hadde vore mange, og at det er ekstra tungt når kommune og forvaltning er negative. Stølsbrukar Sigmund Røysland i Tinn driv utan straumnett og fortalde korleis han og kona Nanfrid fekk stølen til å fungere med ein kombinasjon av aggregat, vindmøtte og solselle. Dei driv stølen Selstasli med 10 mjølkekyr og lokalforedling fordi tankbilen ikkje kjem fram. Siv Beate Eggen frå Snåsa stølslag fortalte om korleis de hadde bygd opp seternettverket der oppe. Stølslaget i Snåsa er nominert til Kulturlandskapsprisen 2012.
Interessant var det også då sosialantropolog Anne Katrine Norbye fortalde om studia sine i Hemsedal og Nord Trøndelag. I Leksvik og Mosvik seterlag i Trøndelag hadde fleire unge starta opp stølsdrift med nokre kyr som turistattraksjon. Stølane ligg utan veg og kan soleis ikkje lever stølsmjølka til meieriet. Medanno er berre 16 aktive stølar att i Hemsedal, har stølane i stølsgrenda i Trøndelag auka frå 3 til 11 sidan 2004.
Også Norsk Kulturarv ved Simen Bjørgen fekk presentere seg på konferansen. Nokre stølar har også fått Olavsrosa, mellom anna Herdalsetra som har take vare på både bygg og kulturlandskap. Feltbiologen Tanaquil Enzensberger tok oss også med på ein vandring i det biologiske mangfaldet der vi vart kjend med ei rekkje utrydningstruga arter som treng beiting og lys for å overleve.
Alle innlegga vert lagt ut på heimesida til fylkesmannen i Oppland.
Artikkel i Valdres Avis 15. mai
Snåsa seterlag er foreslått som Nord-Trøndelag sin kandidat til nasjonal kulturlandskapspris.
Hensikten med å dele ut en årlig nasjonal kulturlandskapspris er å bevisstgjøre allmennheten om utfordringer knytta til kulturlandskapet, øke kunnskapsnivået om miljøverdiene og stimulere til å ta vare på og utvikle kulturlandskapet gjennom gode eksempler. (mer…)