I desse dagane er Norsk Seterkultur og andre interesseorganisasjonar invitert inn til faglaga for å høyre ulike innspel til jordbruksforhandlingane. Meldinga frå Norsk Seterkultur er klar: Buskapen skal til fjells og nytte ressursane i utmark. På den vesle innmarka vi har i Norge må vi dyrke menneskemat og vinterfôr.
Som overskrifta antyder får seterdrift rett som det er merkelappen «romantikk» og «nostalgi», ikkje «fullverdig» landbruk. Kanskje fordi seterlivet vart brukt aktivt den gongen Norge trong å bygge opp ein eigen identitet som nasjon då vi endeleg vart eit sjølvstendig land. Det i seg sjølv er logisk og bra, men no 200 år seinare kan dette biletet bli ei avsporing. Folk var og er på setra fordi det er naudsynt. Gardane er små, men beiteressursane i fjellet er enorme. Den gongen var Norge langt meir sjølvforsynt enn i dag. No som vi har tilgang på «all verdas» mat, er dei fleste einige om at det er eit framsteg. Samstundes gjer vi oss ekstra sårbare om vi har gjort oss avhengige av andre sine ressursar.
Verda har alltid vore i endring, det kjem gode tider, og det kjem dårlege tider. Når alt er vel, er det lett å gløyme å førebu seg på endringar. Som pandemiar, klimaendringar, krig med meir. Endringar som kan gje knappheit på mat og energi.
Norsk Seterkultur meiner det er på høg tid å evaluere dagens mat- og beredskapspolitikk, og korleis vi nytter areala vi har til rådevelde. Vi meiner beitedyra i mykje større grad må nytte utmarka for å «frigjere» innmarka til korn, potet, grønsaker og vinterfôr.
Landbruket er ei politisk næring med sinnrike verkemidlar som skal styre produksjon i høve til marknad. Kvar enkelt bonde legg opp drifta etter kva som til ein kvar tid gjev størst lønsemd.
Etter mange år med avvikling av utmarka, meiner vi at det er på høg til å ta tilbake utmarksressursane. Det skal løne seg å ha dyra lenge til fjells, og at dei går der lengst mogleg. I årets jordbruksoppgjør ber vi derfor om eit løft i grunntilskotet for stølsdrift frå 50000 til 70000, og at dei som driv seter ut over seks veker får eit tillegg på 20000.
Nokre fylker har eit eige tilskot til foredling/besøkssetrar. Dette har fleire stader bidrege til at nedlagde setre er tekne i bruk. Vi ber derfor også om eit nasjonalt foredlingstilskot på 20000. Dette kan stimulere brukarar med foredlingskvote i å ta i bruk setra og auke lokal verdiskapinga.
Les heile innspelet her
Nå er skjema for påmelding til fagsamlinga klart. Klikk deg inn her for å melde deg på. Påmeldingsfrist 25. februar
Seterbrukeren har en spesielt viktig oppgave i å ta vare på seterkulturen, tradisjoner, kulturlandskap og kunnskap. Derfor har Norsk Seterkultur gjeninnført seterprisen som ble etablert av Norges Vel i 2001. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen 2022 skjer 26. mars i Bø i Telemark i forbindelse med den årlige fagsamlinga til Norsk Seterkultur.
Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus. Noen av kriteriene er at innsatsen kan være innenfor tradisjonell drift, foredling på setra, seterbasert næringsutvikling, forskning og publisering av vitenskapelig materiale eller formidling av stølskultur. Fagjuryen er satt sammen av en representant fra TINE, Norsk bygdekvinnelag og Norsks Seterkultur.
Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. Mange av hatt gleden av å oppleve prisverdige seterbrukere som bidrar med gode opplevelser, kunnskap og kvalitetsmat. Dette er en viktig del av landbrukskulturen som vi nå vil gi litt ekstra oppmerksomhet.
Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. De som har fått denne tidligere er
2001: Christian Saxlund
2002: Åshild Dale og Jostein Sande
2003: Odveig og Inge Eggen
2004: Midtre Gauldal kommune
2005: Pascal Baudonel
2006: Kari Nedremyr
2017: Hans Brimi
2018: Budeienettverket i Hallingdal
2019: Undredal stølsysteri
2020: Inner Gammelsetra Grøvudalen
I 2021 ble utdelingen dessverre avlyst pga av nedstenging
Har du forslag til kandidat send innspill til seter@seterkultur.no innen 1. mars
Vil vite mer om seterprisen og/eller fagsamlinga, sjekk ut seterkultur.no eller kontakt oss på ks@valdres,no eller tlf 99009584
Nå er hovedtrekk for fagsamlinga i Bø klart. På denne fagsamlinga vil vi ha hovedfokus på kulturarv og tradisjon knyttet til seterdrifta. Dette er fordi vi nå er midt inne i en prosess der vi skal søke om å få seterkulturen ført opp på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.
Arbeidet startet etter årsmøtevedtak i 2018, som ble fulgt opp med utredning, forankring, involvering, dokumentasjon og bevisstgjøring. Planen er ferdig utkast til en søknad i januar 2023. Bakgrunnen for arbeidet er at vi vil ta vare på seterkulturen. Det må vi gjøre på flere måter. I tillegg til å jobbe politisk og landbruksfaglig, vil vi synliggjøre betydningen av seterkulturen for felleskapet. En listeføring i UNESCO vil være en viktig annerkjennelse. Og om vi ikke blir listeført, gir arbeidet vi nå er midt oppe i ny innsikt og kunnskap som også kan bidra til å ta vare på seterdrifta for framtida.
Uansett vil en listeføring større grad forplikte forvaltning og politikere til å gjøre sitt til at seterkulturen står bedre rustet i framtida. En UNESCO-status være et insitament for bedre utvikling, bruk og forvaltning av seterområdene
Program Fagsamling
Lørdag 26. mars
DEL 1: INTRODUKSJON
1000 Kulturinnslag
1015 Velkommen v/ Siv Beate Eggen, styreleder i Norsk seterkultur
1030 Seterdrift i den lange løp v/ Ragnar Orten Lie, seksjon for kulturarv i Vestfold og Telemark
1100 Pause
DEL 2: UNESCO
11.15 Status UNESCO-arbeidet v/ Rådhuset Vingelen og arbeidsgruppa for UNESCO arbeidet
12.00 Klinkbåtradisjonen og veien til listeføring v/Tore Friis-Olsen, Forbundet kysten (via TEAMS)
12.30 Diskusjon, spørsmål og kommentarer
13.00 Lunsj
DEL 3: NÆRING
14.00 Kva skjer med melkebonden? ved Telemark Bondelag v/Aslak Snarteland
14.30 Er seterdrift god butikk? Sondre Aasan, Telemark Bonde- og Småbrukarlag
15.00 Pause
DEL 4: TRADISJON – melkestell og foredling
15.30 Verdens beste brunost er i Tinn, v/ Barbro Stordalen
16.00 Tre generasjoner på stølen, ved Marianne Anundkås, Gavlesjåsstulen, Bø i Telemark
DEL 5: FOLK OG DYR
17.00 Kyr og deres rolle i bevaringen av seterdrift v/ sosialantropologistudent Anders Brodin
17.30 Seterlandskapet før og nå v/Oskar Puschmann, NIBIO
18.00 Slutt
1930 Middag – utdeling av seterprisen
Priser:
Enkeltrom fullpensjon: 1800,- (medlemmer kr 1300)
Dobbeltrom: 1600,- (medlemmer kr 1100)
Dagpakke, en dag: 600,-
Bare middag lørdag kveld: 450,-
ÅRSMØTE SØNDAG 27. MARS
09.00 START
13.00 LUNSJ
14.00 AVREISE
årsmøtesaker må være inne minst 3 uker før årsmøtet
Saksliste årsmøte og brosjyre finer du her
PÅMELDINGSFRIST 20. mars. Meld deg på her eller til ks@valdres.no
Det er også mulig å følge fagsamlinga på TEAMS Klikk her for å delta i møtet
I går kom tidenes hyggeligste melding i posten til Norsk Seterkultur: I konvolutten var et tildelingsbevis på kr 2355000,- fra Sparebankstiftelsen DNB. «Dette er fantastisk! Nå kan vi legge enda mer arbeid i få flere barn og unge til seters», sier daglig leder Katharina Sparstad
«Arbeidet skal gå til kartlegging, tilgjengeliggjøring og formidling. Dette er en ekstremt gledelig melding å få" sier daglig leder Katharina Sparstad. «Pengene skal gå til å fremme seterkulturen mor barn og unge spesielt, og går inn i arbeidet vårt med å søke om å føre seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.»
«En viktig del arbeidet vårt er å se nye muligheter for seterkulturen i framtida. Da må vi selvsagt ha med oss barn og unge. Vi som har opplevd seterlivet vet hvor mye nyttig lærdom det kan gi. Her er det mye som kan kobles til pedagogiske metoder om mestring, inkludering, respekt og ansvar. Små og store oppgaver er like viktige, og alle kan ta del. Moderne begrep som bærekraft, sirkulærøkonomi, økologiske fotavtrykk blir konkrete, og resultatene håndfaste og synlige. Takket være den viktigste fornybare ressursen vi har, sola, og plantenes klorofyll, kommer dyra hjem fra utmarka med masse deilig setermelk igjen og igjen, hele sommeren», sier styreleder Siv Beate som jobber med kulturskole og fremmedspråklige resten av året.
Katharina Sparstad har også hatt skolebesøk på setra de siste 15 somrene. «På setra er det veldig mye god og viktig læring for alle. Når det nå blir færre setre må vi legge til rette for at flest mulig barn likevel får ta del i seterlivet. Med støtten fra Sparebankstiftelsen vil vi søke nye samarbeidsformer, utvikle undervisningspakker og gjøre enklere å finne nærmeste besøksseter. Dette er arbeid vi ser fram til», sier Sparstad som også arbeider som kulturrådgiver i Valdres Natur- og Kulturpark.
«Gjennom regionalparkene jobber vi mye i ulike, tverrfaglige samarbeid, og det er oftest vinn - vinn for alle» – sier Sparstad.
Hun retter også en stor takk til Andrea Viestad som blant annet har etablert Geitemyra matkultursenter for barn.
«Andreas er også genuint opptatt av seterkulturen, og det var han som inviterte oss inn til det første møte med Sparebankstiftelsen» avslutter Sparstad.
Se film fra stølsbesøket til Andreas Viestad her
Bolette Bele (NIBIO), Véronique Karine Simon Nielsen (NIKU), Almudena Orejas (Spanish Council for Scientific Research, Madrid) og José Antonio Ron Tejedo (University of Oviedo) har nylig publisert artikkelen «Intangible cultural heritage of transhumance landscapes: their role and values – examples from Norway, France and Spain”.
Studien ble gjennomført i JPI nettverksprosjektet «Cultural Heritage in Landscape» (CHeriScape), ledet fra Universitetet i Newcastle. Artikkelen er publisert i ArchaeoPress, og er tilgjengelig som ei pdf-fil du kan laste ned her
Norsk Seterkultur har nettopp avsluttet innholdsrik og inspirerende helg med nær fullt hus på Bergstadens Hotel på Røros. Kombinasjon av bra opplegg med god debatt, relevante og interessante innlegg, god mat, romslig takhøyde, trivelige folk og gode samtaler bidro til høy trivselsfaktor. Takk til Rådhuset Vingelen som hadde oppdraget med å rigge samlingen!
Oppsummering fra helgen
Helga ble kickstartet med info om forskjeller/likheter mellom norsk- og svensk seter/fäbodkultur fredag kveld, og på lørdag hadde vi en veldig interessant paneldebatt, med påfølgende gruppearbeid, hvor det ble vist mye engasjement! I panelet satt to fra Sverige; Håkan Tunon fra Sveriges lantbruksuniversitet og Ingela Kåreskog fra Foreningen Svensk fäbodkultur och utmarksbruk, i tillegg til tre norske seterbrukere; Bjørn Karsten Ulberg fra Sigdal, Anne Karin Hatling fra Skjerdal stølsysteri i Aurland og Åsta Røhr Kleiven fra Jotunfjell Alpakka, Lalm. I gruppene ble det diskutert hva seterkultur er og hvem som er bærere, hva som skal til for at en kan si at en driver setring/støling og hva som skal til for at det skal være «ei seter». En stor takk til panelet, som fikk vist den store bredden i seterbruk, og Knut Aastad Bråten med stødig og humoristisk ledelse. Bakgrunnen for diskusjonene var den planlagte søknaden til UNESCO (representativ liste for immateriell kulturarv), og vi har inntrykk av at gjennomføringen var helt i UNESCOS ånd, der bl.a. gjensidig respekt og inkludering er viktig.
Etter lunsjen lørdag fikk vi lære mer om teknologiske nyvinninger som kanskje kan gjøre det enklere å være seterbruker. Energi+ fortalte om solenergi/solceller og Nofence om digitale gjerdesystemer, og ikke minst fikk vi høre personlige erfaringer fra lokale seterbrukere (hhv. Erling Tingstad og Øistein Aasen). På slutten av dagen fikk vi litt informasjon om Rørosmeieriet fra meieribestyrer Trond Lund og dagen ble avsluttet med høyt tempo og stort engasjement da den unge bonden og lokalpolitikeren Oskar Tørres Lindstad delte noen tanker om framtidas landbruk.
Lørdag kveld ble alle lokket inn til middag av daglig leder Katharina Sparstad, og under middagen ble vi underholdt både av sang, kauking, taler og dikt. Etter maten ble det musikk og til og med pardans - nesten som i «gamle dager» før korona.
Søndag formiddag var tema seterprodukter og prissetting, og vi fikk inspirerende innlegg både fra Erik Fleischer (Braskerudsetra), Ola Tangvik Brimi (Brimi Sæter) og Katharina Sparstad (setersmør mm). Omtrent halvparten av deltakerne dro videre på lokalmatsafari med besøk på Galåvolden gård, Røros Bryggeri og Rørosrein.
Håper at alle som deltok ble litt inspirert, kom seg vel hjem og at vi snart kan møtes igjen på nye samlinger! Tusen takk for oppmøtet og alle innspill!
Innleggene kan lastes ned her:
UNESCO prosjektet v Linda Ramberg
Svensk - norsk seterkultur v Bolette Bele og Håkan Tunon
Hva er en seter v Siv Beate Eggen
Fosilfrie setre, Ole Petter Hansel, EnergiPluss
Framtidas landbruk v Oskar Tørres Lindstad
Merking av seterprodukt v Katharina Sparstad
I Norge e r det rundt 900 seterbruk med melkeproduksjon, i Sverige rundt 50, og antallet synker stadig. Med færre tradisjonsbærere vil den over tusen år gamle tradisjonen gradvis forsvinne, hvis vi ikke gjør noe. Med støtten fra Erasmus+ kan vi nå etablere tettere samarbeid og dele kunnskap på tvers av landegrensene.
Foreningen Norsk Seterkultur og Förbundet svensk fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) er nå inne i en utredningsfase for en felles søknad for å få seterkulturen på UNESCOs liste for immateriell kulturarv. Vi har mye til felles og mye vi kan lære av hverandre på begge sider. Vi er derfor veldig fornøyd med at vi har fått penger til å videreutvikle samarbeidet, sier styreleder Siv Beate Eggen.
Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. I arbeidet framover vil vi involvere seterbrukene og fagmiljøer, kartlegge, dokumentere seterkulturen og skape arenaer for å dele kunnskap.
UNESCO-arbeidet
Seterkulturen omfatter blant annet praktiske ferdigheter knyttet til dyra og naturen, produksjon og foredling av melka, tradisjonelt håndverk, historier, ritualer, lokking og musikk. Dette kalles «immateriell» eller levende kulturarv, og blir overført fra generasjon til generasjon. Som et ledd i å ta vare på seterkulturen skal den søkes inn på UNESCOS liste for immateriell kulturarv.
I denne prosessen skal setrene/stølene kartlegges, det omfattende arbeidet som gjøres på stølene skal synliggjøres og det skal motiveres til samarbeid for å ta vare på og videreutvikle kulturarven. Seterkulturen kan bare bevares gjennom aktiv seterdrift, og er derfor avhengig både av landbrukspolitikken og støtte fra samfunnet for å kunne fortsette å være levedyktig i framtida.
Les mer om UNESCO-arbeidet her
Norsk Seterkultur arrangerer en fagsamling for alle seterbrukere, på Røros 5.-7. november 2021. På samlinga blir det fokus på norsk- svensk samarbeid.
Har du lyst til å delta på fagsamlingen, kan du melde deg på her: https://radhusetvingelen.no/fagsamling_seterkultur2021. Påmeldingen er bindende, men dersom smittevernmessige retningslinjer gjør at arrangementet ikke kan gjennomføres, vil påmeldingsavgiften bli refundert.
Fagsamlingen omhandler bl.a. følgende:
Hva skal til for å bevare den norske seterkulturen, og hvorfor er dette viktig? Hvordan kan vi jobbe sammen og hver for oss for å ta vare på den? Det står både foredrag, workshop og diskusjoner på programmet, og erfaringer, gode historier og nyttige tips vil deles til inspirasjon og fornøyelse.
Bolette Bele fra NIBIO og Håkan Tunon fra NAPTEK vil snakke om likheter og forskjeller ved norsk og svensk seterkultur. Fagsamlingen er også åpen for svenske fäbodinteresserte.
Energi Pluss vil snakke om fossilfri drift på setra ved bruk av solceller, representanter fra NoFence og Ryddegeita vil snakke om digitale gjerdesystemer og Hans Brimi fra Brimi Sæter, samt Erik Flesicher og Roy Tomas Leirvik fra Braskerudsætra i Solør, vil gi gode tips om prissetting av seterprodukter. Rådhuset Vingelen vil informere om prosjektet som handler om å få seterkulturen inn på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.
Det vil bli felles middag, underholdning og aktiviteter gjennom helgen, så alt er tilrettelagt for en spennende, inspirerende og sosial samling.
Påmeldingsfrist: 10.september.
Håper du vil bli med!
Norsk Seterkultur ønsker å få oversikt over setre i drift. Vi vil gjerne vise fram arbeidet som gjøres på setrene i dag, fortelle om tradisjoner som fortsatt er i bruk og kunnskapen som overføres mellom folk, men da trenger vi hjelp! Vi prøver å samle informasjon om alle setrene i Norge og håper derfor at flest mulig seterbrukere vil svare på undersøkelsen. Vi har derfor en egen spørreundersøkelse: «Setra mi»!
Det trekkes ut tre premier blant de som svarer innen 1. juli: To gavepakker fra Rørosmat samt 1000 kr i rabatt på setersamling på Røros 5. - 7. november!
Spørreundersøkelsen finner du ved å klikke her