Den 18. mai fekk Norsk seterkultur tilsagn om meir penger til UNESCO-arbeidet. Denne gongen var det frå Landbruksdirektoratet, og løyvet var på kr 1 millionar kroner! Rett før årsskiftet kr 700000,- frå Innlandet fylkeskommune til arbeid og aktiviteter for å få seterkulturen innskreven på UNESCO si liste over immateriell kulturarv. 18.
Norsk Seterkultur starta arbeide med ei listeføring av seterkulturen etter årsmøtevedtak i 2018. Sidan då har det vore gjennom både utgreiingsfase og forprosjekt, og er no godt i gang med hovudprosjektet. Forprosjektet vart også støtta av Valdres Natur- og Kulturpark, Innlandet Fylkeskommune, Øystre Slidre kommune og Fylkesmannen i Oppland (i 2019). Forprosjekt var viktig for å forankre arbeidet og definere vidare arbeid.
Det har er sendt fleire søknader, og ikkje alle har gjeve tilsegn. Det er derfor særs gledeleg at Landbruksdirektoratet vel å støtte arbeidet. Dette er samstundes ein aksept for at arbeidet er relevant for landbruket. Denne aksepten er viktig for oss, seier dagleg leiar Katharina Sparstad. På same måte var det viktig at Fylkestinget i Innlandet, som landets største seterfylke, valde å støtte prosjektet med kr 700000,-. Andre fylker som har gitt støtte til arbeidet er Vestfold og Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Trøndelag som begge har bidrege med kr 200000,-.
I arbeidet skal setre besøkast og stølslivet skal dokumenterast i tekst, bilete og film. Status i skrivande stund er vi freistar å få ein felles UNESCO-søknad med Sverige. I Noreg har vi om lag 900 setrar i drift, medan situasjonen er Sverige er mykje dårlegare med knapt hundre igjen. Sjølv om situasjonen for landbruk og seterdrift no har ulike politiske føresetnader, er vi ein del av en felles, nordisk Seterkultur. Felles har vi at dette tradisjonelt har vær dominert i kvinner, i motsetnad til seterkulturen til dømes kring Alpane. Det er derfor naturlig at samlar oss om denne, uavhengig av landegrensene. Vi vil også sjå nærmare på andre, moglege samarbeidsland andre stader Europa» seier Sparstad
Arbeidet er viktig, og mange har gitt utrykk for dei støtter arbeidet. Dette gjeld andre faglaga i landbruket, andre organisasjonar, institusjonar og ressurspersonar. Vi trur at dersom vi skulle vere så heldige å få ein slik status vil dette vere ein viktig stadfesting om at seterkulturen er viktig for samheldet. Det vil også vere eit godt argument for forvaltninga og andre interesser for å prioritere seterdrifta i framtida. Dersom vi ikkje oppnår statusen vil aktivitetane knytt til arbeidet vere ein positiv vitalisering av seterkulturen.
Dette er eit stort og omfattande arbeid som vi ser fram til å drive vidare. I fyrste omgang vil vi utvikle samarbeidet med Sverige og har no saman søkt støtte frå Erasmus+ for samarbeidstiltak.
Det er ein lang og omfattande prosess for å søke inskripsjon på verdsarvslista, og arbeidet har arbeidst frist 2024. Arbeidet i hovudprosjektet blir leia av Rådhuset Vingelen.
Meir informasjon finn du på seterkultur.no/UNESCO
I styremøtet sitt denne uka, tildelte Stiftelsen UNI 10 millioner kroner til Norsk kulturarv til en ny «Ta et tak»-aksjon for 2021-22. Med denne tildelinga vil over 53,5 millioner kroner være utdelt til over 3 500 prosjekter i hele Norge. Aksjonen er ikke minst aktuell for mange stølsbygg
«Ta et tak»-tilskuddet til den enkelte søker er begrenset oppad til 40 000,- kroner, men dette kan være nok til å stoppe forfall. Ordningen er enkel og ubyråkratisk, og har bidratt til at mange slitte men bevaringsverdige bygg har blitt tatt vare på.
Kirsti Kolle Grøndahl, styreleder i Norsk Kulturarv:
Pågangen er enorm, med minst et par henvendelser hver dag med spørsmål om det kan søkes på aksjonen vår. Det er med andre ord et stort behov for denne type ubyråkratiske støtteordninger.
Erfaringer fra tidligere aksjoner viser at vår støtte er av stor betydning for disse bygningenes fremtid, og den private innsatsen som investeres i prosjektene er mange ganger større enn tilskuddet. Vi opplever stadig forespørsler fra eiere og brukere av bevaringsverdige hus, og det er forstemmende ikke å kunne imøtekomme forespørsler der vi vet at akkurat vår støtte vil kunne bidra til å hindre forfall.
Norsk Kulturarvs visjon er vern gjennom bruk. Aktiv bruk er en viktig premiss for en levende og mangfoldig kulturarv. Kulturarven er kilde til livskvalitet gjennom gode opplevelser, samtidig som kulturarven gir grunnlag for næringsdrift. Inntekter som blir skapt, kan i neste omgang bli tilbakeført til vernearbeidet. Utvikling av nye næringer gjennom bruk av kulturarvverdier er en vesentlig del av Norsk Kulturarvs arbeid.
For at søkere kan starte arbeidet raskere, vil det nå være fortløpende søknadsbehandling – Med andre ord ingen søknadsfrist, og med gjennomføring 2021-22.
Søknadsskjema legges ut når «Ta et tak» 2021-22 lanseres på nettidene www.kulturarv.no
Siv Beate Eggen frå Snåsa vart atvald som leiar i Norsk seterkultur på årsmøtet 28. februar. Ho ha vore leiar sidan 2019. Årsmøtet og val vart gjennomført digitalt. Per Sæther frå Batnfjordsøra går ut av styret, medan Inga Iversen Aasen frå Vingelen går inn som nytt styremedlem. Ho har fungert som vara i ei periode. Heile det nye styret med vara og valgkomite ser du nedanfor.
Styre frå 28.02.2021:
Siv Beate Eggen, Leiar
Knut Ola Storbråten
Inga Iversen Aasen, Vingelen (ny)
Ove Sørestrand
Kari Sofie Asmyhr Østen (veljast av Tine )
Vararepresentanter:
1 vara: Irene Wik Aarbakk, Åmotsdal
2 vara: Ole Øvrejorde, Hovet
3 vara: Gro Arneng, Øystre Slidre
Revisorer: Berit Jeanne Brun, Vågå
Kristian Ekre, Skåbu
Valkomite
Hans Bondal
Ingebjørg Håvardsrud
Per Sæther (ny)
Årsmøtet vert gjennomført 28. februar frå 10.00 -12.30 Teams av smittevernomsyn. Vi voner at vi med det også kan nå ut til fleire. Påmeldingsfristen er 20. februar. Vi sender link for påkopling til alle som har meldt seg på.
Her kan laste ned sakspapira:
Meld deg på HER
For meir info kontakt seter@seterkultur.no /99009584
Norconsult AS har på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune, Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen og Nasjonalparkstyret for Forollhogna utarbeida Byggeskikkveileder, Bygninger og seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Veilederen tar utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk og estetikk i nasjonalparken.
Seterlandskapet er viktig for mange. I storslåtte fjellandskap ligger de særegne bygningene nesten ydmykt tilpassa landskapet i forhold til funksjonalitet, vind, vær og topografi. De forteller en egen historie om livet i fjellet, naturressurser, tradisjon og materialtilgang. Mange er opptatt av at denne byggeskikken blir bevart. Derfor har ulike institusjoner opp i gjennom tidene utarbeida veiledere for byggeskikken i senterområdene. I 2002 utarbeida Sør-Trøndelag fylkeskommune veilederen Nybygging i seterlandskapet. Den er fremdeles aktuell. I 2007 utarbeida Fylkesmannen i Oppland Seterbygningene – verdier og utforminger. Utgangspunktet var Grimsdalen i Dovre Nasjonalpark.
Den siste og aktuelle veilederen kom i desember 2020; Byggeskikkveileder, Bygninger og seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Også denne har utgangspunkt i verneområder. Den tar utgangspunkt i Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder: Grøntjønnan naturreservat og 8 landskapsvernområder (seterdaler). Området er i tillegg berørt av to store utvalgte kulturlandskap: Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal og Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os. Se bakside. Store deler av verneområdene i Forollhogna inngår også i Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Veilederen fra Forollhogna er også rikt illustrert med mange gode eksempler.
Veiledere for byggeskikken er viktige fordi gir oss mange gode råd i forhold til vedlikehold og restaurering og utforming. Det som kjennetegner veilederne fra verneområdene er at de vektlegger fasade framfor funksjon. Utgangspunktet for seterbyggene har vært styrt av behov og materialtilgang. Utfordringen for de fleste seterbrukere et at dagens situasjon er ganske andelenes enn den var for 50 – 200 år siden da byggene ble satt opp. Besettingene er større, fjøsene trenger godkjente sluser og melkebilen trenger snuplass. Familiene i dag har kanskje andre behov i seterhuset enn før i tida. Det viktigste for Norsk Seterkultur at vi driver setrene, og legger forholdene til rette for framtidig drift. For levende støler trenger vi veiledere for tilpasning til moderne drift og ikke bare hvordan fasadene skal se ut. Dette er selvfølgelig viktig i en nasjonalpark, men også disse må passe på at vi ikke fjerne oss fra utgangspunktet, det vi si høstingskulturer som har skapt dette landskapet. Derfor er det viktig å se denne sammen med andre veiledere, som for eksempel veilederen for nye seterbygg fra Trøndelag.
Vi tror uansett at veilederen inspirerer og gir mye nyttig informasjon mange kan dra nytte av. Og kanskje er det Norsk Seterkultur sin oppgave å samle og gi informasjon om tilpassa bygningsmasse for framtidig seterdrift. Vi har derfor en egen seterveileder på seterveileder.no som vi prøver å oppdatere med ny info og kunnskap etter hvert.
På grunn av situasjonen med Covid-19 har styret vedeke å avlyse kinnekurs og fagsamling i Bø i Telemark 26. og 27. februar. Årsmøtet vert gjennomført til planlagt tid 28. februar, då digitalt på Teams. Meld deg på digitalt årsmøte ved å klikke HER så sender vi link før møtet.
Påmeldingsfrist 20. februar. Saksdokument vert lagt ut på nett. Du vil få link til dokumenta etter påmelding.
Dersom smittesituasjonen (forhåpentlegvis) er endra før stølssesongen vil vi arrangere kinnekurs i mai/juni. Aktuell stad for kinnekurs er Hallingdal/Valdres
I samband med UNESCO - arbeidet vil det arrangerast fag/temasamlingar i haust (også dette med atterhald av smittesituasjonen)
For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no/ 99009584
Norsk seterkultur har fått kr 700000,- av Innlandet fylkeskommune til arbeidet for å få seterkulturen på UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Norsk seterkultur er no klare til å fortsette arbeidet
«Årets beste julegave!" jubler dagleg leiar i Norsk Seterkultur, Katharina Sparstad. "Arbeidet er viktig, og mange har gitt utrykk for dei støtter arbeidet. Særs gledelig er det at det viktigaste seterfylket, Innlandet, viser sin støtte med eit bidrag på kr 700000,-. Dette er ein full aksept for arbeidet, og betyr at vi no kan fortsette arbeidet for fullt», seier ein nøgd dagleg leiar. Andre fylker som har gitt støtte til arbeidet er Vestfold og Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Trøndelag som begge har bidrege med kr 200000,-.
Etter årsmøtevedtak starta Norsk Seterkultur starta i 2018 starta prosessen med å få seterkulturen på UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Arbeide starta med eit forstudium med god støtte frå Valdres Natur- og Kulturpark. Sidan gjekk arbeidet vidare i eit forprosjekt med Anne Katrine Brun Norbye som prosjektleiar. I forprosjektet vart det utarbeida plan for det vidare arbeidet, arbeida med forankring og oppretta kontakt med fleire viktige samarbeidspartar.
«Det har vore viktig å forankre arbeidet i alle fylkeskommunar med seterdrift. Akkurat i 2020 var dette ei utfordring. Året starta med innkøyring av fleire nye fylker, omlegging av stønadsordningar – og så Covid-19. Samstundes hadde vi eit årsmøtevedtak i 2020 om at arbeidet skulle vente til finansieringa var på plass» fortel Sparstad
Pengane skal brukast til å involvere og forankre arbeidet i på ulike sektor – og forvaltningsnivå, kartlegge drift og aktiviteter på setrene, gjennomføre samlingar og aktivitetar, dokumentasjon og vurdere utviklingsområde. Arbeidet i hovudprosjektet blir leia av Rådhuset Vingelen.
Dette er ein god start, men arbeidet er enno ikkje fullfinansiert. Arbeidet med å skaffe midlar held derfor fram til alt er på plass.
Det er ein lang og omfattande prosess for å søke listeføring i UNESCO, og arbeidet har arbeidsfrist 2024. Meir informasjon finn du på seterkultur.no/UNESCO
Hvis smittehensyn tillater det vil vi gjennomføre en tredelt samling i forbindelse med årsmøtet. Vi starter med kinnekurs fredag kveld/lørdag morgen. Kinnekurset holde av Bitten Brennhovd og Pascal Baudonel er åpent for alle. Lørdagen fortsetter med fagsamling. Selve årsmøtet holdes søndag. Maks antall med tanke på smittehensyn er 50, så førstemann til mølla!
DERSOM VI MÅ AVLYSE PGA SMITTEVERNTILTAK vil kinnekurs og fagsamling utsettes til høsten. Årsmøtet avholdes søndag 28.02.20 på Teams.
Påmeldingsfrist er 15. januar
Foreløpig program
Du kan nå melde deg på her
Seterprisen er ei god oppmuntring til seterbrukarar som har stått på for å fremje seterkulturen. Som vanleg skal prisen delast ut i samband med fagsamling og årsmøte som i år skal være 25.-28. februar i Bø i Telemark (med atterhald om avlysing). Formålet med prisen er at den skal vera ei påskjønning til eldsjeler som har gjort ein stor innsats for å setja seterdrifta i fokus. Prisen vil dermed vera med å skape blest på ein positiv måte, og bidra til å sikre eksistens og vidareutvikling av seterdrifta.
Kriteriar
Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
- Tradisjonell seterdrift
- Mjølkeforedling på setra
- Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta,
- Forskning og publisering av vitskapleg materiale
- Formidling av stølskulturen.
Utlysing og forslag på kandidater
Prisen blir lyst ut i Seterbrukaren sitt desembernummer, på nettet og gjennom aviser og andre medier. Ein jury på tre, med representantar frå Norsk seterkultur, Norges Bygdekvinnelag og Tine, avgjer kven som får prisen. Frist for innsending av forslag på kandidater til Seterprisen 2021 er 1. februar og kan sendast til sivbeate@me.com eller seter@seterkultur.no
Med forbehold om smittevern restriksjoner arrangerer Norsk Seterkultur årsmøte 28.02.21 i Bø i Telemark. I forkant av fagsamlinga vil vi arrangere et praktisk kinnekurs fredag kveld den 26. Lørdag 27. februar følger vi opp kinnekurset med en teoretisk del fra 0900 - 11.00.
Fra kl 1200 blir starter den årlige fagsamlinga. På fagsamlinga vil vi blant annet bli bedre kjent med fylket Vestfold og Telemark. Andre tema i år er fosilfrie setre, UNESCO-arbeidet og setersmør.
Foreløpig program:
Program Fagsamling UTKAST 17.11.21
Tid: 26. og 28. februar 2021 Sted: Bø hotell
DEL 1 KINNEKURS
Fredag 26. februar
1700 – 1800 innsjekk kursdeltakere
1800 – 2000 Kinnekurs med Bitten Brennhovd, praktisk del
Lørdag 27. februar
0900 – 1100 kinnekurs fortsettelse, teoretisk del med Pascal Baudonel
1100 Pause – innsjekking fagseminar og årsmøte
DEL 2 FAGSAMLING INTRODUKSJON
1200 K ulturinnslag
1210 Velkommen v/ Styreleder i Norsk seterkultur v/ Siv Beate Eggen
1220 Velkommen til Telemark&Vestfold v/seksjonssjef for kulturarv i Vestfold og Telemark, Terje Gansum
1240 Kva skjer med melkebonden? ved Telemark bondelag v/Aslak Snarteland
1310 Verdens beste brunost er i Telemark v/ (uavklart)
1400 pause
DEL 3 LIVET PÅ SETRA
1430 Setersmør selger – hvordan få opp volumet? v/ Katharina Sparstad
1500 Hva mener vi med en seter – til diskusjon v/ Siv Beate Eggen
1530 Fossilfrie setre v/ Norges Vel v/ Ragnhild Bjelland-Hanley
1600 Pause
DEL 4 UNESCO
1630 UNESCO-arbeidet v/ Rådhuset Vingelen
1730 slutt
1900 Middag – utdeling av seterprisen
Søndag 28 februar
0900 «Alle» vil forske på setra v/Bolette Bele, NIBIO
Årsmøte 2021
Sak 1 Konstituering
Sak 2 Godkjenning av saksliste og innkalling
Sak 3 Årsmelding
Sak 4 Regnskap
Sak 5 Forslag til kontingent og kontingentklasser
Sak 6 Innkomne saker
Sak 7 UNESCO
Sak 8 Hva mener vi med en seter – konklusjon fra årsmøtet
Sak 9 Aktivitetsplan for 2020/21
Sak 10. Budsjett
Sak 11 Valg av styre, vara, revisorer og valgkomite
Sak 12 Årsmøte 2021
Mer informasjon kommer
Påmeldingsfrist 15. januar
For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no eller ring 99009584