Aslak Brimi er ein musikar som liker å utforske nye formidlingsvegar. Nå i oktober er han klar for lansering av eit heilt nytt prosjekt som bruker fleire kulturflater: Den varme og sjarmerande forteljinga om huldra Hildur, både som bok, lydbok og barneplate. Dette er eit originalt prosjekt der han - etter den kritikarroste utgjevinga «Bergtatt» frå 2019 - igjen samarbeider med songaren Mari Midtli. Prisvinnande Brimi og Midtli er begge kjente for si engasjerte og trygge formidling av folkemusikk og -song. I dette nye og spennande prosjektet syng og spelar dei for barn og unge, og formidler glede over fjellet og seterkultur.

Brimi har her gått heilt nye vegar og skrive både bok og musikk med inspirasjon frå fjellet, seterliv og hyljarliv. Det er ei varm lita forteljing om møtet mellom den vesle jenta Kari og den litt mystiske Hildur. Det blir magi og musikk på setra! Den fengslande vokalen til Mari Midtli tek oss med inn i det eventyret ein sommar på setra kan vere. I september kom fyrst prologen i boka som ein singel, visa «Kom til fjells», og nå den 16.oktober kjem boka, heile albumet, og lydbok med musikk.

Lørdag 25. juli var det åpen dag på Sparstadstølen i Sanddalen i Vang i Valdres. Blant vertskapet var den profilerte kokken Andreas Viestad. Han er glødende opptatt av produktene fra setra, og har engasjert seg spesielt i setersmøret.

Åpen dag på setra betyr et yrende liv av voksne og barn så vil smake seterkost og hilse på dyra. Lørdag ble det også en liten ridetur for barna. Det er spesielt hyggelig at barna blir kjent med seterlivet. Det er få setre igjen, og seterdrifta er ingen selvfølge slik det var for 40 år siden.

Det er mange som er engasjert i seterkultur, lokalmat og norske mattradisjoner. Viestad selv har etablert Geitmyra matskultursenter for barn. Konseptet er nå utvida fra å være i Oslo til ett senter til i Ringsaker og nå også i Trondheim. Der samarbeider de med spisestedet Credo. På matkultursentrene kan barna lære lokale, norske mattradisjoner, og matradisjoner fra andre land.

Viestad har besøkt Sparstadstølen en gang tidligere, og ville gjerne komme tilbake. Dette er fordi han og familien setter pris på levende stølskultur. På Sparstadstølen produseres rømme, smør, kvit- og brun ost og pultost. Det som var viktig for oss med dette besøket var å løfte fram seterproduktene og setersmøret spesielt siden det nå har fått beskytta betegnelse på tradisjonelt grunnlag.

Det er ekstra hyggelig at Andreas, som er en profilert kokk, vil ta aktivt del i stølskulturen og bruke tid på åpen dag for å markedsføre setersmøret. I anledning dagen delte han ut smaksprøver av setersmør og lagde han lapper på takke med saup/kjernemelk. Kjernemelk er, i motsetning til litt lenger sør i Europa, desverre ikke salgsvare i butikkene.

Viestad har i flere å trukket fram setersmøret som en av våre unike matskatter. Smøret er ekstra rikt på e-vitamin og umetta fettsyrer, og blant annet derfor sammenligner han setersmøret med Middelhavets olivenolje. Han har skrevet flere kronikker om setersmør Les mer her

Se han prate om stølstradisjoner under besøket her

Norsk Seterkultur har nå åpna sommeraksjonen "Setra mi!" Formålet med aksjonen at vi kan ha et sted der vi kan dele bilder og historier om livet på setra. Vi har også et enkelt, elektronisk spørresjema vi vil du skal svare på slik at vi blant annet kan vise setrene på oversiktskart.

Som kjent fikk Norsk Seterkultur beskytta betegnelse for setersmør høsten 2019. Det betyr at du som smørprodusent og medlem av Norsk Seterkultur kan benytte merket i sommer.

I forbindelse med Covid-19 har etterspørselen for sagtømmer gått ned og for å hindre at entreprenørene i skognæringen ikke skal lide økonomiske tap knyttet til færre oppdrag og ganske bokstavelig talt holde «hjulene i gang», har det blitt gitt en krisepakke på 50 millioner kroner til å hogge i mindre lønnsomme områder. Norsk Botanisk Forening foreslår å sette inn tiltak som tjener fellesskapet og bidrar til fellesgoder som natur- og kulturarven - som i stølsområdene.

Sommeren 2020 blir annerledes for mange, og mange lurer på om de kan åpne setra for besøk. Det kan la seg gjøre, om du følger bransjenormen for trygge opplevelser. NHO utareidet en bransjenorm for serveringsbedrifter og naturbaserte opplevelsesbedrifter, men det er kommunelegene som skal angi standarden i hver enkelt kommune.

Sommeren 2020 skal det være mulig å produsere setersmør merket besytta betegnelse på tradisjonelt grunnlag. Covid-19 har gitt en litt spesiell situasjon for mange, og det knytter seg usikkerhet til hvorvidt besøkssentrene kan ta imot gjester i sommer.

Vi håper selvsagt ikke de åpne setrene og direktesalg blir påvirket av situasjonen.  Dersom det det ikke lar seg gjøre med besøk på gard eller stør må vi prøve å finne andre muligheter

Norsk seterkultur har tatt på seg oppgaven å kjempe for å "ta vare på seterkulturen i et langsiktig perspektiv gjennom aktiv bruk av setrene i tråd med lokal kunnskap fra fortid til nåtid. Med seterkultur forstår organisasjonen både natur, kultur og næring knyttet til utmarksområda som har blitt og fortsatt er nytta til seterdrifta.” Våre inspill i årets forhandlinger er lagt som link nederst i teksten.

På årsmøtet i Norsk Seterkultur 16. februar vart Siv Beate Eggen frå Snåsa attvald som leiar i Norsk Seterkultur. Ho vart vald som leiar i 2019 etter Hans Bondal. Siv

Styremedlem Nils Sigurd Drabløs tok ikkje attval, og ny i styret er Ove Sørestrand frå Lavik. Han har lang erfaring frå Norsk Landbruksrådgjeving Vest SA.

Av vara gjekk Bjørn Karsten Ulberg og Bjørg Engene ut av styret, og inn i deira stad gjekk Kjetil Larsgård (Hol) og Inga Iversen Aasen (Vingelen).
Heile styret med kontaktinformasjon kan finne her  

Om lag 55 personar var samla helga 15. og 16. februar for å lære og dele kunnskap om seterkulturen. Dei årlege fagsamlingane til Norsk seterkultur har etter kvart vorte den viktigaste arena for seterbrukarar. På denne samlinga var arbeidet med ei listeføring av seterkulturen på UNESCO si liste for immateriell kulturarv var ein raud tråd gjennom begge dagane. På fagsamlinga var det også tid til ein omvising på Maihaugen.

Samlinga vart opna av Fylkeskultursjef Randi Langøygjelten. Ho har sjølv vakse opp med seterdrift i Østerdalen, og minte oss om at UNESCO arbeidet også ligg inne i planstrategiar for Innlandet.