Herdalsetra
Fra Herdalsetra

Ildsjelene Tor og Astrid Gravem mottok under fag samling på Lillehammer i helgen seterprisen for sitt arbeid for Inner Gammelsetra Grøvudalen. I juryens begrunnelse var blant annet arbeidet med for kunnskapsformidling og kurs for unge.

(mer…)
Foto: Bjørn Karsten Ulberg

Norsk  seterkultur ser fram til fagsamling og årsmøte 15.-16. februar. På samlinga vert det ei god blanding av faginnlegg, workshop og presentasjoner, og vi får treffe andre seterbrukarar og støttespelarar. Program, deltakarliste, årsmelding og saksdokument kan lastast no lastast ned her:

Saksliste årsmøte

Årsmøtesaker

Årsmelding

Brosjyre fagsamling

Deltakarliste

For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no

Norsk seterkultur har siden 2014 arbeidet for at smør som er produsert på setra - setersmør - skal få beskytta betegnelse. I dag ble plaketten for beskytta betegnelse overrakt leder og nestleder i Norsk seterkultur, Siv Beate Eggen og Knut Ola Storbråten. Plaketten ble overrakt av Nina Sundqvist, MATMERK og Landbruks- og matminister, Olaug Vervik Bollestad på Grüne Woche i Berlin.

Berlin akkurat nå: Siv Beate Eggen og Knut Ola Storbråten har mottatt plakett for beskytta betegnelse av setersmør. Foto: Runo Bergund

"Dette har vi jobbet for lenge, og det er et stort øyeblikk for oss. Vi er stolte av å være produsenter av en norsk matskatt", sier en strålende fornøyd Siv Beate Eggen. En stor takk til Norsk Gardsost som har bidratt med kunnskap om melkestell, kinning og tradisjoner, og NIBIO for dokumentasjon av seterbeiter og næringsinnhold i setersmøret. Den beskytta betegnelsen er gitt på tradisjonelt grunnlag og kan brukes av alle som produsere smør etter forskriften for setersmør. Merket administreres av Norsk seterkultur og kan benyttes mot et administrasjonsgebyr. For ikke-medlemmer må det betales et en engangsavgift til Matmerk.

Les forskrift for beskytta betegnelse her

Mer informasjon kommer!

Den viktigste oppgaven til Norsk seterkultur er å bevare og utvikle seterkulturen. Som en oppfølging av to årsmøtevedtak jobber Norsk seterkultur nå med å få oppført seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Det vil si seterdrifta i seg selv, ikke områder, bygninger eller fysiske kulturminner. En oppføring på UNESCO sin liste er ikke et vern, men en anerkjennelse. En slik status kan gi seterdrifta økt positiv oppmerksomhet og styrke virkemidler og politisk vilje for å ta vare på seterkulturen i framtida.

Geiter på stølsbeite

I prosessen med søknadsarbeidet ønsker vi gjennom flere prosjekter sammen med seterbrukerne og fagmiljøer å mobilisere og motivere til samarbeid der vi kan arbeide for bevaring og utvikling  av alle ulike typer setermiljøer.

Vi ønsker å bevisstgjøre oss selv og samfunnet om de verdiene som vi forvalter og vise at vi har en viktig plass i et bærekraftig landbruk.

Matproduksjon, utmarksbeiter, kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturarv og miljø er verdier som vi også kan knytte til matsikkerhet og Fnś bærekraftmål.

Vår immaterielle kulturarv kan bare bevares gjennom praktisk seterdrift og ei bærekraftig seterdrift er avhengig av landbrukspolitikken og samfunnets velvilje.

Aktiviteten er grunnleggende viktig og derfor ønsker vi spesielt at aktive seterbrukere vil delta sammen med oss i søknadsprosessen.

Vil du vite mer? Kom til  fagsamlinga på Lillehammer 15. og 16. februar. Program og praktiske opplysninger kan lastes ned her

 Elektronisk påmelding er åpen til 10. januar.

Dølaku på Korpbergsetra. Foto: Kåre Thorstad Dehlie

Programmet for fagsamlingen 15. og 16. februar «Seterkultur for alle!»  er på plass. I årets program er det seterkulturen i seg selv som er i fokus. Vi er svært fornøyd med at vi har fått med oss Årets unge bonde og seterbruker, Øystein Aasen fra Vingelen, til å dele erfaringer og tanker seterdrifta. Vi får også høre redaktør i Dag og Tid, Svein Gjerdaker fortelle om livet som seterbruker på Dag og Tid stølen på Voss.

(mer…)

Då er Seterbrukaren nr 3, 2019 trykt og på veg til posten.

Fagsamling og årsmøte 15. og 16.02-2020

Dølaku på Korpebergsetra, Maihaugen. Foto: Kåre Dehlie Thorstad / Maihaugen

Seterdrifta har overført kunnskap og tradisjoner gjennom generasjoner. På årets fagsamling på Scandic Hotel Lillehammer 15. og 16. februar setter vi søkelyset på nettopp dette. Mye er felles for setrene, men ingen setergrender er like. Og hver seter har en unik historie. På tide med et dykk inn i en del av vår felles kulturarv; seterkulturen.

(mer…)

Norsk seterkultur tilbyr gratis medlemskap ut året inkludert 3 utgaver av Seterbrukaren. Fordi det blir stadig færre setre i drift leter vi med lykt og lupe for å finne muligheter til å styrke seterdrifta. Vi trenger din støtte. Som medlem er du med på å styrke arbeidet for å ta vare på seterdrifta og en flere 1000 år gammel høstingskultur. Du kan enkelt melde deg inn via linken nederst på denne sida eller ved å trykke på "Bli medlem" ovenfor.

Våre hovedoppgaver

Organisasjonen har flere viktige arbeidsoppgaver som skal være med å sikre fremtidig norsk seterkultur:

Det nytter

I 2018 fikk vi endelig en felles for alle setrene på kr 50 000 i alle fylker.  2019 fikk vi beskytta betegnelse for setersmør. Nå jobber vi for å få seterkulturen listeført i UNESCOs som immateriell kulturarv. Vi tror en slik listeføring vil kunne hjelpe oss å styrke seterkulturen og få økt oppmerksomhet fra andre miljøer.   

Som medlem får du:

Du kan enkelt melde deg inn her

Svartdalssetra. Foto: privat.

Kulturlandskapsprisen til seterdrift på Nerskogen.
Les meir

Stølsgeiter
Foto: Kathrin Aslagsby

AgriAnalyse gjennomfører en spørreundersøkelse blant alle landets seterbrukere med melkeproduksjon, og vi oppfordrer alle seterbrukere til å ta undersøkelsen. Hensikten med spørreundersøkelsen er å belyse dagens situasjon for seterbrukerne og hvilke utfordringer som må løses for at nedgangen i antall setre med melkeproduksjon ikke skal fortsette i samme tempo.

(mer…)
cross