Fagdag og årsmøte 2025 blir på Vestlia Resort på Geilo den 17.-19. mars. Årets samling er et samarbeid mellom Norsk seterkultur og Norsk Gardsost, og vi håper vi får god nytte av å samles for å lære, diskutere utfordringer og se muligheter.
Program og påmelding
Frist for påmelding med garantert overnatting er fredag 17.januar!
Påmelding gjøres her. Der finner du også priser og praktisk informasjon
Program (flere detaljer kommer)
Mandag:
09.00-16.30: Gamalostnettverket møtes
Fellesprogram:
17.00-19.00: Velkommen, litt om Ostebygda og 4 budeier forteller
19.30: Felles middag og mingling
Tirsdag:
09.00-15.00: Fagdag med tema marked, smørteori og utmarksbeiting
15.00-16.30: Årsmøte Norsk seterkultur
15.00-16.30: Få din feil-ost vurdert av Ragnhild Nordbø
16.30-17.30: Felles avslutning
19.00: Middag og mingling
Onsdag:
09.00-11.00: Årsmøte Norsk Gardsost
11.00-14.00: Befaring til Hol ysteri og Rueslåtten inkl. lunsj
Det går flere tog og busser til Geilo. Sjekk Entur.no.
For mer info om Ostebygda og hotellet, se Ostebygda.no og Vestlia.no.
for spørsmål, mail seter@seterkultur.no eller sms 99009584
No er har Norsk seterkultur også T-skjorter med logo for sal. De er storleik Small til XXL i økologisk bomull, grå eller kvit i herre og damefasong. Du bestiller via skjema i linken her
Vi har også både lys grå og kvite forkle for dei som ikkje har skaffa seg den enno! Dei kan du bestille via denne linken
De siste 150 år har antall setre i Norge og Sverige rast fra over 100000 til under 1000. Det antas at det i dag er 200–250 fäboder i bruk i Sverige, og at bare om lag 50 av disse har melkeproduksjon. I Norge er det 750 setre i drift. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før nå.
Hvorfor på UNESCO-lista?
Inntil for noen få generasjoner siden har seterdrift vært en livsnødvendig selvfølgelighet for garder i skog- og fjellbygder. Dette var kvinnenes domene, ofte med egne og/eller andres barn. Her har ble det det høstet, sanket og produsert mat, og kunnskapen er overlevert fra generasjon til generasjon – til i dag. Overalt der det var beiter var det husdyr, og hundrevis av år med beiting og tråkk dannet et åpent, artsrikt økosystem og infrastruktur rikt på kulturminner. Seterkulturens unike variasjoner og lokale tilpasninger har gitt verdifulle bidrag til det kulturelle mangfoldet og har formet regional identitet.
Seterkulturen engasjerer
Tap av seterkulturen er ikke bare et personlig tap for den enkelte bonde, men for veldig mange av oss. Derfor har Norge nominert seterkulturen til UNESCO-listen for immateriell kulturarv. Viktigheten vises også gjennom det brede engasjementet som har vært rundt prosessen. 110 organisasjoner fra Norge og Sverige har gitt sitt støttebrev. Motivasjonen har vært mange og ulike; på grunn av matberedskap, bærekraft, kulturlandskap, matkvalitet, dyrevelferd, kunnskap, tradisjon, kvinnekultur, husflid, friluftsliv og opplevelser. Vi har fått bekreftet at seterkulturen betyr mye for mange, av ulike årsaker. Når seterkulturen faktisk har havnet på den representative liste over immateriell kulturarv forstår vi at dette ikke bare gjelder oss seterbrukere, men store deler av samfunnet og det globale felleskapet.
Seks års prosess
Det er nå seks år siden Norsk seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, startet prosessen med nominering av seterkulturen. Det har vært seks intense år og veldig nyttige år. Vi har lært enormt mye om vår egen seterkultur, ikke minst hvor stort mangfold det er. Her finnes ikke god eller dårlig seterdrift, heller ingen A- eller B-lag». sier styreleder Siv Beate Eggen fra Trøndelag. Bunnlinja i Norge er at vi produserer melk fra utmarksbeiter. I Sverige er det å ta vare på seterdrifta med husdyr og aktiviteter det viktigste. I Sverige har man nemlig en videre definisjon av seterdrift enn i Norge, f.eks. regnes beiting uten mjølkeproduksjon også som seterdrift. Mangfoldet av seterdrift har vært spesielt viktig for som å få fram i nominasjonsteksten.
«Seterdrifta er ikke bare viktig for oss seterbrukere, men for hele verden», jubler den svensk- norske arbeidsgruppa for nomineringen. «Vi var veldig stolte da den svenske regjeringen nominerte seterkulturen i Norge og Sverige til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Nå er vi ekstremt stolte av å bli anerkjent som en viktig del av verdens kulturarv. Vi er også veldig takknemlig over den brede oppslutningen arbeidet har fått. Mange, både i og utenfor landbruket, vil være med å ta vare på seterkulturen.
«Dette er en viktig anerkjennelse fra det globale samfunnet. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter». Takk til alle som har bidratt. Nå er det bare å brette opp ermene, det er nå det begynner! sier Siv Beate.
Norsk seterkultur har nå endelig forkle med Norsk seterkulturlogo for salg. De er produsert i resirkulert bomull og er tilgjengelig i grått og hvitt. Regulerbar hals-stropp. Kun en størrelse.
Pris kr 150 ink. porto. De kan bestilles på mail til seter@seterkultur.no eller via sjema her. Oppgi antall ønsket farge og antall. For spørsmål ta kontakt på seter@seterkultur.no
Siv Beate Eggen vart vald for enno eit år som styreleiar i Norsk seterkultur. Ho har vore i styret sidan 2009 og styreleiar sidan 2019. Soleis har ho vore med på heile prosessen so langt med å nominere seterkulturen til UNESCO si liste for immateriell kulturarv
Kathrine Kinn gjekk ut av styret etter 2 år, og i hennar stad kom Marianne Lunåsmo frå Tynset inn i styret. Ho gjekk dered ut som 3. vara, og inn i hennar stad som 3. vara gjekk Juliana Bonin frå Valdres
Norsk seterkultur deler hvert år ut et seterpris til seterbrukere som har gjort en ekstra innsats for seterdrifta. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen skjer på Elverum i forbindelse med seterseminar 01.-02. mars 2024
Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus. Noen av kriteriene er at innsatsen kan være innenfor tradisjonell drift, foredling på setra, seterbasert næringsutvikling, forskning og publisering av vitenskapelig materiale eller formidling av stølskultur.
Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. Seterdrifta er en viktig del av landbrukskulturen som mange har glede av på ulikt vis. Derfor vil vi gi seterbrukeren litt ekstra oppmerksomhet.
Kriterier:
"Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
- Tradisjonell seterdrift
- Mjølkeforedling på setra
- Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta
- Forskning og publisering av vitskapleg materiale
- Formidling av stølskulturen."
Meld inn aktuelle kanditater innen 15. februar til seter@seterkultur.no