Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.

Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!

Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.

Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.

Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.

No er meldinga komen om at den tradisjonelle seterkulturen er innstilt til å hamna på Unesco si liste for immateriell kulturarv. Saka om seterkulturen vert handsama tidleg på sakslista, og vi reknar med at den formelle innskrivinga truleg vil skje 4. desember.

Det norske seter-miljøet, gjennom Norsk seterkultur, saman med den tilsvarande svenske organisasjonen, har arbeidd i fleire år med ei nominering om innskriving på Unesco-lista. Arbeidet har omfatta felles seminar, workshop, diskusjonar, spørjeundesøkingar, studieturar og dokumentasjonsarbeid. Nominasjons-papira vart levert av den svenske regjeringa i mars 2023.

Unesco-komiteen nemner i vurderinga si mange sider ved tradisjonell seterdrift som forsvarer innskriving på lista over immateriell kulturarv. Komiteen rosar også søkjarne for ein godt gjennomarbeidd søknad, og for at seterbrukarne og andre aktuelle miljø er trekte med i arbeidet med søknaden. Elles legg komiteen vekt på at seterbruket er viktig som kjelde for lokalt produsert mat, at det står for overføring av kunnskap og tradisjonar både innanfor familiane og for nye interesserte, og at seterdrifta fremjar helse og velvære både for seterbrukarane sjølve og gjester på setra.

Seterorganisasjonane i Noreg og Sverige skal møtast i Oslo under den formelle markeringa 6. desember, men sjølve Unesco-møtet går føre seg i Paraguay i Sør-Amerika. Vona er at ein slik heider frå Unesco skal vera med på å heva statusen til seterdrifta og hjelpa til med å vidareføra denne tradisjonen inn i ei ny tid.

Les mer om UNESCO arbeidet her

Norsk seterkultur stiller med egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Matstreif på Youngstorget i Oslo 20. og 21. september. I tillegg viser vi en utstilling i forbindelse med at Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.

I 2022 hadde Norsk seterkultur for første gang en egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Youngstorget på Matstreif. Dette var stor suksess, og vi vil derfor gjenta tilbudet.

I år har vi med smør fra tre produsenter; Braskerudsetra, Brimi seter og Sparstadstølen i Sandalen.

Seterutstilling

I forbindelse med World Cheese Awards i Trondhjem 2023 lagde Norsk seterkultur og Norsk Gardsost en egen utstilling om seterdrift. Dette er spesielt aktuelt nå som Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Denne utstillingen har nå vært på Maihaugen og Dyskun og stilles nå også ut på Matstreif 20. og 21. september

For mer informasjon og program Matreif: https://matstreif.no/

Vil si se seterfilmen som er er sent med UNESCO - nominasjonen, eller lese med om UNESCO prosessen, sjekk her

Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.

1. Støtte til seterarrangement

Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester

Vilkår:

• Alle arrangement skal dele ut brosjerer om Norsk seterkultur og UNESCO-nominasjonen

• Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender

Søknadssjema seteraktivitet finner du her

2. Støtte til opplæring/praktikant

For setre som lærer opp praktikanter.

Maks tildeling: kr 5000

Søknadsjema praktikant finner du her

Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)

Alle tiltak må gjennomføres i 2024.

Søknadsfrist 1. mai på digitale søknadsskjema

For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584

Noreg og Sverige nominerte i mars 2023 seterkulturen til UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Til nominasjonsteksten vart det lagt ved 10 bilete som syner ulike sider av seterlivet i Noreg og Sverige. I tillegg er det laga ein seterfilm. Alt er no tilgjengelig for ålmenheita.

Noreg saman med Sverige nominerte i mars 2023 seterdrifta til UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Nominasjonsteksten er på engelsk og skal også oversettast til fransk. Sjølve avgjerda om seterkulturen kjem på lista vert teken i desember 2024. Til nominasjonen skal det følge 10 bilete samt ein film på 10 minutt. Denne skal ha engelsk undertekst og forteljarstemme. Før det vart klart at nominasjonen vart godkjend for handsaming, var det ikke høve til å syne eller publisere filmen offentleg. No er nominasjonen endeleg godkjend og klar for handsaming. Dermed har vi også gleda av å syne filmen til ålmenheita.

Her kan du finne både nominasjonsfila, bileta og seterfilmen

«Endelig - etter fem års arbeid har vi nå passert første nåløye», jubler arbeidsgruppa i Norsk Seterkultur. «Vi er så stolte av nominasjonen, her er det gjort et solid utført arbeid». Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen til den representative listen for immateriell kulturarv, og den svenske regjeringen leverte nylig nominasjonen til UNESCO. «Dette er en viktig anerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter. Seterkulturen er en like viktig kulturarv som stavkirkene våre!», sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen.

Avgjørelsen om å jobbe for en nominasjon av seterkulturen på UNESCO sin Representative liste for immateriell kulturarv ble formelt vedtatt allerede på årsmøtet i Norsk Seterkultur i 2018, og startet med et forprosjekt i 2019 fasilitert av Valdres Natur- og Kulturpark, med prosjektleder Anne-Katrine Norbye. I 2021 åpnet svenske myndigheter opp for muligheten til å søke Representativ liste, og det ble da avklart at Norsk Seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) ville jobbe sammen om en felles nominasjon.

Arbeidet med nominasjonen har fått støtte fra nasjonale tilretteleggingsmidler over jordbruksavtalen, Innlandet Fylkeskommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Øystre Slidre kommune, Hedmark Landbruksselskap, Sør-Trøndelag Landbruksselskap og Norges Vel. I tillegg har EU-programmet ERASMUS+ finansiert samarbeidet mellom Norge og Sverige, og arbeid med bl.a. kartlegging og kommunikasjon har vært dekket gjennom et eget formidlingsprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

Siden 2021 har Rådhuset Vingelen vært innleid til arbeidet med Hege Hovd som prosjektleder. De hovedansvarlige for å utarbeide nominasjonen har vært prosjektleder, samt leder, nestleder og daglig leder i Norsk Seterkultur, representanter fra Svensk fäbodkultur och utmarksbruk og Håkan Tunon fra Sveriges Lantbruksuniversitet. Nominasjonsfila er sendt inn via ISOF (Institutt för språk och folkminnen), som er ansvarlig for implementeringa av konvensjonen i Sverige, og det har vært en god dialog med dem i prosessen. Nominasjonen skal nå vurderes av en internasjonal komite utnevnt av UNESCO. Dersom den også går gjennom dette nåløyet vil innskrivinga på lista for immateriell kulturarv skje i desember 2024.

Seterbrukerne er opptatt av et bærekraftig forbruk. «Vi må forstå at vi ikke kan overforbruke ressurser, vi må finne en balanse, noe som stølsdrifta lærer oss. Jeg setter stølsdrifta inn i de globale utfordringene vi står overfor» sier Jostein Sande på Herdalssetra. Øistein Aasen på Utistuvollen uttaler at seterkulturen alltid har vært veldig dynamisk og tatt til seg ny teknologi for å utnytte ressursene best mulig.

Det er viktig for utøverne å formidle og videreføre tradisjonen. Seterkulturen er kjent for å være gjestfri. Tin Gumuns ved Karl Tövåsens fäbod forteller: "Vi märker på våra besökande som bara blir fler och fler och yngre i åldrarna, att detta är något dom eftersträvar, att kunna besöka något som är äkta och på riktigt. För dom flesta är det man stoppar i munnen främmande". 

En ressursgruppe bestående av ulike institusjoner og ressurspersoner har fulgt nominasjonsarbeidet fra norsk side. Ressursgruppa har bestått av representanter fra Norsk Bufé, Norsk Gardsost, Sogn Jord- og hagebruksskule, Landbrukskontoret i Hol kommune, Fjellnettverket, NIBIO, Norsk Kulturarv, Andreas Viestad/Geitmyra matkultursenter for barn, Valdres Folkemusikkarrangement AS, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Innlandet Fylkeskommune og Sveriges Lantbruksuniversitet, i tillegg til flere seterbrukere. Representanter fra faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag har også fulgt arbeidet. Seterbrukere i hele landet har blitt involvert og invitert til å komme med innspill bl.a. gjennom spørreundersøkelser og fagsamlinger, og det er samlet inn mye informasjon om dagens seterkultur. I nominasjonen er det også konkretisert hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre.

Mange ulike miljøer har vist et stort engasjement for seterkulturen. Sammen med nominasjonen ble det levert 110 støttebrev, omtrent halvparten hver fra Norge og Sverige. Brevene kom fra et bredt utvalg av støttespillere, både enkeltpersoner og organisasjoner, bl.a. ulike medlemsorganisasjoner, seterlag, faglag, museer, forskningsmiljøer, kommuner og fylkeskommuner. Støttebrevene var fortrinnsvis fra seter/landbruk/matmiljøer, men også folkemusikk, husflid og friluftsliv var representert. 

Sammen med nominasjonsteksten følger en 10 minutters film og 10 bilder. Det ble gjort filmopptak på ulike setre og støler sommeren 2022, og flere seterbrukere har vist stor velvilje til å delta i filmen. I tillegg til profesjonell filming er det lagt inn noen klipp fra tilsendte private filmopptak fra seterbrukere. «Vi synes filmen gjenspeiler mangfoldet i seterkulturen på en god måte, og er veldig fornøyd med resultatet og samarbeidet med filmprodusent Sherpa Film», sier prosjektleder Hege Hovd.  

«Vi har et godt samarbeid med vår søsterorganisasjon i Sverige, Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, og ser fram til å utvikle dette samarbeidet videre. Vi opplever et stort engasjement og vi har konkrete planer for felles aktiviteter framover», sier nestleder i Norsk Seterkultur, Knut Ola Storbråten. «Gjennom nominasjonsprosessen har det blitt mer naturlig å jobbe sammen over grensen. Sammen med Sverige vil vi jobbe for å videreføre kulturarven, blant annet gjennom rekruttering og synliggjøring, kurs og undervisningsmateriell». «Prosessen har også styrket samarbeidet med norske organisasjoner som f.eks. Norsk Gardsost, og vi planlegger flere formidlingstiltak rettet mot barn og unge», supplerer daglig leder i Norsk Seterkultur, Katharina Sparstad.

Lenke til pressemeldingen fra det svenske Kulturdepartementet: https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2023/03/sverige-nominerar-fabodbruk-till-unescos-lista-over-immateriellt-kulturarv/

Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen på den representative listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Dette er en viktig annerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Nominasjonsfil, film, bilder og støttebrev nå er sendt UNESCO. Prosessen har vært krevede, men lærerik, nyttig og viktig.

«Seterorganisasjonene i Norge og Sverige har lange tradisjoner for samarbeid, det var derfor naturlig å sende en felles, multinasjonal nominasjon for den levende, nordiske seterkulturen. Fantastisk at begge landene stiller seg bak nominasjonen» sier daglig leder Katharina Sparstad.

«Etter fem års arbeid, og over ett år med intens jobbing under prosjektledelse av Rådhuset Vingelen, ser vi nå fram til å gå løs på nye oppgaver for seterkulturen. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevist på hvilke verdier vi forvalter. Seterdrifta er rik og mangfoldig, og aktive tilbakemeldinger fra seterbrukere under hele landet i prosessen har gitt søknaden innhold."

Nominasjonen skal nå behandles av UNESCO, og endelig svar kommer i 2024. Selv om seterkulturen ikke skulle få en oppføring på UNESCO sin liste, har arbeidet, respons og støtte gitt et godt grunnlag for å videre arbeid.

For å bli nominert må det også konkretiseres hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre. På den måten må det konkretisere realistiske strategier for å jobbe videre for seterkulturen.

Til arbeidet har det også vært en referansegruppe der ulike institusjoner og ressurspersoner har vært representert, og en egen setergruppe med begge faglagene.  

"Dette har tatt tid og ressurser, men allerede nå høster vi frukter av arbeidet. Mange ulike miljø har vist et stort engasjement for seterkulturen. Det at de to landene nå står sammen om å søke en global status viser at dette også er viktig for felleskapet og myndighetene. Vi har fått 110 støttebrev som legges ved nominasjonen." forteller Sparstad

Det er også utarbeida en film på 10 minutter som en del av nominasjonen, og vi har mye mer filmmateriale som vi vil sortere tematisk og gjøre tilgjengelig på våre etter hvert nye nettsider.

Vi vil spesielt takke SparebankstiftelsenDNB, Landbruksdirektoratet og Innlandet Fylkeskommune og alle som har bidratt på ulikt vis.

«Vi ser nå fram til å arbeide videre, vi har mange spennende oppgaver foran oss» avslutter Katharina

Les om saka på det svenske departementet sin side her