14. februar i år la regjeringen ut Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø. Strategien er utarbeida av Riksantikvaren på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Norsk seterkultur ga sine innspill da strategien var på høring i sommer. I den endelige strategien er stølsdrift, UNESCO-inskripsjonen og stølsområder trukket spesielt fram som prioritert satsingsområde, og trekker fram at det er viktig med aktiv setring for å bevare stølsmiljøene.
Riksantikvaren lyser nå ut tilskuddsmidler til verdiskaping på kulturmiljøområdet. I 2025 prioriterer Riksantikvaren tilskudd til prosjekter som treffer satsningsområder innenfor bevaringsstrategi for kystens kulturmiljøer og bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer. Riksantikvaren oppfordrer dere med aktuelle prosjekter til å søke innen fristen 31. mars 2025.
Se hele bevaringsstrategien for landbrukets kulturmiljø her
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet
For mer informasjon kontakt med Rikke Øyrås, rikke.oyras@ra.no, tlf: 46 96 34 80
Vil du ta imot ungdom som vil lære om bærekraftig jordbruk til seteren din i sommer? Meld deg på som vertskap for Grønt Spatak i år!
Hva er Grønt Spatak?
Grønt Spatak er et samarbeid mellom Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Gjennom tiltaket får ungdom mellom 16-30 år jobbe frivillig på en gård, seter eller beitetilsyn i minst ti dager i løpet av sommeren. Deltakerne får ta del i bondens hverdag, og lære om matproduksjon i praksis. Grønt Spatak gir ungdom direkte kjennskap til norsk jordbruk. I forkant av utplasseringene får deltakerne være med på et seminar der de lærer om alt fra jordbrukspolitikk, biologisk mangfold, kulturlandskap, rovdyrkonflikt og internasjonalt jordbruk. Grønt Spatak bidrar til kunnskapsspredning om, og rekruttering til jordbruket, og til økt samarbeid mellom norsk jordbruk og miljøbevegelsen.
Grønt Spatak trenger flere vertskap- noe for deg?
Gode vertskap er essensielt for at Grønt Spatak skal fungere. Vi ønsker å komme i kontakt med flere engasjerte bønder som vil gi ungdom et innblikk i hvordan det er å være bonde. Grønt Spatak er ikke noe vanlig arbeidsforhold, men en utveksling der deltakerne arbeider mot kost og losji. Vi har særlig behov for flere setre, men blir også veldig glad om du har en gård eller har behov for beitetilsyn i utmark. Håper du har lyst til å være med på laget!
Interessert? Mer info får du på www.nu.no/gront-spatak eller ta kontakt med
Koordinator for Grønt Spatak, Ragnhild Karvainen
Ragnhildk@nu.no eller 90410090
Påmeldingsskjema 2025 finner du på nettsiden eller her: https://event.checkin.no/104327/gront-spatak-2025-vertskap
Endringer i vilkår og regimer som berører seterdrifta skjer mer eller mindre kontinuerlig. Selv for den mest erfarne seterbruker er det ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på lovverk og virkemidler som berører seterdrift. For å gjøre det enklere å holde seg oppdatert, har Norsk seterkultur tatt opp igjen en digital veileder, seterrettleiar.no, der vi vil prøve å holde deg mest mulig ajour. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å manøvrere innenfor gjeldende rammer.
Norsk seterkultur overtok i 2010 drifting av en digital seterveilder fra Oppdal kommune. Siden den gang er både plattform og innhold utdatert, og forvaltnings regimer endret mange ganger. Derfor ble den digitale veilederen tatt ned. Samtidig har vi fått stadig flere henvendelser rundt praktiske problemstillinger, og så at det var behov for en fullstendig gjennomgang og oppdatering på nye nettsider på Seterrettleiar.no. Her finner du blant annet informasjon om vilkår for tradisjonell seterdrift, linker til regler for foredling og besøksseter og oppstart av seterdrift. Du finner fakta, og blir loset videre til utfyllende informasjon via linker.
Arbeidet er utført av Rådhuset Vingelen på oppdrag av Norsk seterkultur.
Det er viktig for oss, og alle, at linker er aktive og innholdet er oppdatert. Dersom du møter på utdatert informasjon, vennligst gi oss tilbakemelding om dette til seter@seterkltur.no
NIBIO ble i 2024 invitert med i et internasjonalt forskningsprosjekt innenfor immateriell kulturarv og klima som skal undersøke avbøtende effekt av klimautfordringer i ulike beitelandskap. I den norske deltakelsen skal forskerne undersøke om seterdrift kan begrense negative effekter av klimaendringer. Arbeidet knytter seg til et forskningsprosjekt om beitebruk i fransk og spansk Baskerland.
I det norske arbeidet er det definert fire aktuelle masteroppgaver:
- Klimaresiliens av gårdsbruk med stølsdrift
- Stølsdriftas tilpasningsdyktighet til klimaendringer i et institusjonelt perspektiv
- Stølssamfunnets tilpasninger til ytre stressfaktorer
- Sannsynlige scenarier for politikk rettet mot stølsdrift: kulturarv og klimaresiliens
For alle fire oppgaver:
Språk: Intervjuer på norsk, oppgave fortrinnsvis på engelsk. Samarbeidspartner / ekstern veileder: NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi
(Kanskje) Interessert? Ta gjerne kontakt: sebastian.eiter@nibio.no / tlf. 974 81 109
Last ned nærmere beskrivelse her
Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.
Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!
Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.
Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.
Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.
Mange henvendelser fra folk som vurdere ta opp igjen seterdrifta gjør at Norsk seterkultur nå oppdaterer den gamle Seterrettleiaren. Den overtok fra vi Oppdal kommune for 10 år siden og fungerte veldig bra - en stund. Nå har mange endringer i forvaltningsregimer og nye kunnskap kommet til. Derfor måtte vi legge den den gamle veilederen. Den nye Seterrettleiaren vil bli tilgjengelig fra 1. januar 2025.
Norsk seterkultur får stadig ofte spørsmål fra både nye og eksisterende seterbrukere som trenger veiledning. Dette er både melkeprodusenter som vil ta i bruk utmarksressursene, og nye produsenter som vil foredle og formidle. De fleste ønsker drøfte ulike løsninger innenfor rammene for seterdrift. En del kan vi bidra med pr telefon, men det viktigste er at folk vet om muligheter og begrensninger, og manøvrere seg fram til den informasjonen de trenger.
Vi opplever det som positivt at flere nå viser interesse for å ta opp igjen seterdrifta, og håper dette er en trend som kn ses i sammenheng med den lille økningen på seterdrift vi hadde i 2023. Uten å gruble for mye på årsaken, er det naturlig å se det i sammenheng med økt setertilskudd og generell økt fokus på seterdrift i forbindelse nominasjon av seterkululturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.
I år (2024) var det 50 års jubileum for Gammelsetra i Inner Grøvudalen. Drifta har gått som stafettpinner for ungdom - i generasjonar. 50 år med ungdommeleg seterdrift vart feira med mellom anna markvandring og konsert. Historia om drifta i Grøvudalen er også samla mellom to permer i boka "Grøvudalen – natur og kultur» med undertittel «Grudalen, Røymoen og 50 år med ungdommeleg seterdrift" av Tor Helge Gravem
Boka er i første omgang tenkt som ei oppdatering av to bøker:
"Grøvuvassdraget - natur og kultur", som kom i 1983, der kampen mot neddemming av m.a. Grøvudalen var sentral, og "Gammelsetra - 40 år med ungdommeleg seterdrift" som kom for 10 år sida. I tillegg markerer den 50-årsjubileet for den ungdommelege seterdrifta på Gammelsetra. Den er eit smalare geografisk enn den frå 1983 i og med at den konsentrerer seg om historie og verdiar i Grøvudalen og Røymoen, som er garden ved munningen av dalen. Den ungdommelege seterdrifta blir også ført ti år lenger fram i tid i høve til boka frå 2014 der fleire av dei som har vore med på drifta i desse åra bidreg med minner og historier. I tillegg er det fleire faglege artiklar der kompetente forfattarar har bidrege om busetnadshistorie, geologi, jakt og fangst, utmarksbeite, planteliv, fugleliv, insekt, villrein og ein artikkel av Svein Sæter, "Fjellparadiset", der han stiller spørsmålet "Korfor blir vi alltid lykkelege av å gå inn Grøvudalen?". I tillegg er det med ei samling av stadnamn, litt om gruvedrifta og om buer og læger kring dalen. Av medforfattarar kan nemnast Yngve Rekdal (beite), John Bjarne Jordal
(plante- og fugleliv), Jostein Sande (busetnads- og generell historie), Allan Krill (geologi) og Per Jordhøy (villrein), alle med grundig kjennskap til området. Ei oversikt over verne- og utbyggingsplaner er med i starten på boka.
Boka gjev eit heilskapeleg bilete av historikk, kultur og natur med plante- og dyreliv i området.
Ei flott bok for alle som ynskjer lære meir om seterdrift med utgangspunkt i drifta i Grøvudalen. Boka kan bestillast direkte frå forfattar Tor Helge Gravem.
Norsk seterkultur stiller med egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Matstreif på Youngstorget i Oslo 20. og 21. september. I tillegg viser vi en utstilling i forbindelse med at Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.
I 2022 hadde Norsk seterkultur for første gang en egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Youngstorget på Matstreif. Dette var stor suksess, og vi vil derfor gjenta tilbudet.
I år har vi med smør fra tre produsenter; Braskerudsetra, Brimi seter og Sparstadstølen i Sandalen.
Seterutstilling
I forbindelse med World Cheese Awards i Trondhjem 2023 lagde Norsk seterkultur og Norsk Gardsost en egen utstilling om seterdrift. Dette er spesielt aktuelt nå som Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Denne utstillingen har nå vært på Maihaugen og Dyskun og stilles nå også ut på Matstreif 20. og 21. september
For mer informasjon og program Matreif: https://matstreif.no/
Vil si se seterfilmen som er er sent med UNESCO - nominasjonen, eller lese med om UNESCO prosessen, sjekk her
Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen
Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.
Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.
Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.
Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.
Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021
Nå er endelig programmet på seminaret klart. Vi har lagt opp til et framtidsretta program som skal vise muligheter, men også tar hensyn til menneskelige ressurser og sosial bærekraft. Økonomi er selvsagt viktig, men budeia må også trives, år etter år, slik at neste generasjon vil overta. Vi får høre erfaringer fra både norske og svenske seterbrukere
Den første dagen vil hovedfokuset være på muligheter for dem som vil skape noe mer på setra. Her deler vi, bedrifter og organisasjoner våre erfaringer, på godt og vondt. Mulighetene er der, men dette skal holde over generasjoner. Skal vi lykkes i framtida, må vi tenke bærekraft på alle vis, økonomisk, solsialt, kulturelt og miljømeissig. Vi følger opp med en workshop som skal gi grunnlag for videre arbeid i organisasjonen.
Rekruttering er langt på veg koplet til motivasjon og lyst. Derfor har både Norsk seterkultur og Svensk fäbodkultur jobbet på ulikt vis med å vekke interessen hos barn og unge. På dag to får du blandt annet et mini-kurs med Odd Jarle Stener Olsen fra NMBU der han foreleser om hvordan vi kan bruke setra som læringsarena for barn. Opplegget i aktiv bruk i Steinerskolen.
Vi får også møte budeiene ved Innergammelsetra i Grøvudalen som drevet setra som en stiftelse og holdt seterkurs for ungdom i 50 år i år! Sjekk NRK-reportasje her, eller her fra 1981!
Dagen avsluttes med sosiolog Bjørn Egil Flø fra NIBIO som har sett nærmere på hvorfor folk velger å drive seter og bruke utmarksbeitene.
Seterprisen 2024 deles ut under middagen.
PÅMELDINGSFRIST 1. FEBRUAR. Meld deg via digitalt påmeldingssjema.
Brosjyre med detaljert program, saklsiste for årsmøtet, pris og praktiske opplysninger finner du her
For mer informasjon eller kontakt seter@seterkultur.no / ring 99009584