Den 22 november åpnet restauranten Vinland Brasserie i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo. I forkant har innehaveren arbeidet iherdig med å skaffe gode råvarer, deriblant setersmør med beskytta betegnelse.
Norsk seterkultur var behjelpelig med å samle inn smør fra produsenter som bruker betegnelsen, og i år tilbys smør fra tre ulike produsenter. Til smøret følger historien om produsentene selv, om setra og dyra på setra. «Vi setter stor pris på at restauranten har «lagt seg i selen» for å kunne tilby det ekte setersmøret. Vi ser dessverre alt for ofte både spisesteder og lokalbutikker reklamerer med setersmør. Men om du spør hvor det kommer fra blir de ofte svar skyldig. Det er viktig for oss at restauranter er ærlige når de setter setersmør på menykortet. Folk fortjener å kjenne den ekte smaken av seter» sier Katharina Sparstad i Norsk Seterkultur.
Setersmør fikk beskytta betegnelse 2019. I dag er det 14 produsenter som har fått merket. Når du kjøper smør fra disse vet du at smøret er ekte setersmør fra kyr som har gått fritt på utmarksbeite der de har høstet minst 70% av tørrstoffet i foret sitt. Vi håper vi kan utvide med flere produsenter i 2024 og kan levere mer til restauranter som vil tilby ekte setersmør etter neste setersesong.
Vil du vite mer om setersmør og beskytta betegnelse kan du klikke her
I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som skulle ta for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden.
Avtalepartene er enige om at seterdrift er en viktig del av norsk matproduksjon, og at en ytterligere nedgang i antall aktive setre er bekymringsverdig. Seterutredningen konkluderer med at støtten over Regionale miljøprogram (RMP) er den viktigste støtten for seterbrukeren, men og at andre tiltak er viktige.
Partene mener det er viktig at det legges til rette for seterdrift fremover som sørger for langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon knyttet til seterdrift. Det er derfor enighet om at det etableres følgende mål for norsk seterdrift: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, skal fortsatt være et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.
Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene
- RMP: Øke minstesatsen for tilskudd; 80 000 kr/seter for setring i 4 uker, 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. RMP-ordningen styrkes jf. kap 7.3.6.
- SMIL: Det er gjennom SMIL-ordningen rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. SMIL-ordningen styrkes, jf. kap. 7.3.7.
- Beitetilskudd: Det er enighet om en betydelig styrking av utmarksbeitetilskuddet, jf. vedlegg 1.
- Setersatsingen må også sees i sammenheng med satsingen på Fjellandbruket og områderetta innsats, jf. kap. 7.3.4.
De fleste setre som ikke er tilkoblet strømnettet benytter dieselaggregat til nødvendig strømproduksjon. Slik var det også på Ustuvollen - tidligere var det
traktoren som drev aggregatet som sto for strømproduksjonen på setra.
Denne løsningen var verken bærekraftig eller praktisk, og ekteparet Tingstad
var på utkikk etter alternativer for å kunne drive melkemaskin, melketank,
varmtvannstanker og seterhus (forbruk på rundt 30 kWh i døgnet).
Da Erling for noen år tilbake undersøkte muligheten for å få setra tilkoblet strømnettet, viste dette seg å komme med en skyhøy prislapp på rundt to millioner kroner. For Erling og Hanne ble dette derfor starten på et annet løp. I samarbeid med leverandøren EnergiPluss fikk de på plass et anlegg bestående av solceller og batteri. Solcellene ble montert på setra høsten 2019, mens batteripakken ankom 22. juni 2020. Norges Vel har fulgt prosjektet siden det startet i 2019.
Seterbrukerne på Ustuvollen fikk Seterprisen 2023