Herdalsetra
Fra Herdalsetra
Prosjekt

Setersmør - beskytta betegnelse

Norsk Seterkultur oppnådde høsten 2019 beskytta betegnelse for setersmør på tradisjonelt grunnlag. Dette er fordi setersmør har dokumenterte forskjeller fra annet, sammenlignbart smør. Noen spesielle kvaliteter er flere umetta fettsyrer, flere antioksidanter, flere terpener og mer betakaroten, som blandt annet gir sterkere gulfarge.

Hvis du er smørprodusent og medlem i Norsk Seterkultur kan du selge smøret ditt med beskytta betegnelse mot en liten admin-avgift dersom du oppfyller forskriften. I 2023 var det 14 smørprodusenter som benyttet beskytta betegnelse.

For å selge setersmør med beskytta betegnelse i 2024 må du fylle ut dette dette skjemaet og returnere det utfylt til seter@seterkultur.no. Du får brosjyre og etiketter tilsendt, samt faktura på kr 400 for poro og administrasjon. Les mer om vilkårene lenger nede på siden.

Alle prosjekter
KPakking av stølssmør på Strandmo stølsysteri. Foto: Stiftelsen Norsk Mat
Pakking av stølssmør på Strandmo stølsysteri. Foto: Stiftelsen Norsk Mat

Hvordan går du fram for å bruke merket

For å bruke merket må du i tillegg til å følge forskriften forholde deg til egne produsentvilkår. Dette er for å sikre kvaliteten på sluttproduktet hos forbruker.

Produsentvilkår

For å få godkjent bruk av beskytta betegnelse må du:

Følge Forskrift om beskyttelse av Setersmør/Stølssmør som betegnelse for tradisjonelt særpreg.

Forskriftene for setersmør stiller blandt annet krav til at dyra skal beite fritt i utmark på dagtid, og at 70% av tørrstoffopptaket skal være fra stølsbeiter. Det vil si at det er begrensinger på mengde annen foring i form av kraftfor, silo og høy. TINE har utarbeida en tabell for oss som viser terskelverdier for kraftfor i forhold til produksjon og beiteforhold. Røde tall betyr at terskelverdien overskrides.

Være registrert eller godkjent hos Mattilsynet, og følge deres regelverk

For å sikre det beste sluttprodukt stiller vi også spesielle vilkår til prosessen:

  • Elte ut overflødig vann i smøret
  • Bruke lys- og lufttett emballasje
  • Oppgi holdbarhetsdato etter holdbarhetstest for smør lagret ved 4oC eller smør som frysevare
  • Legge ved brosjyren om setersmøret har informasjon til kunden til nye kunder

Vi har utarbeida egne produsentvilkår og med utdypende informasjon i samarbeid med Norsk Gardsost.

Videre må du fylle ut et registreringsskjema der du må signere at du godtar vilkårene. Det fungerer også som bestillingsskjema.

Skjema returneres utfylt og signert til seter@seterkultur.no.

Bilde knyttet til Brosjyre

Brosjyre

Det er viktig at forbruker får best mulig kunnskap om smøret. Derfor har vi utarbeida en enkel brosjyre som skal legges ved ved salg.

Brosjyren forklarer om smøret, og hvordan forbruker bør behandle det for best mulig smak og holdbarhet.

Når du er registrert sender vi deg klistermerket, plakett og brosjyre i posten!

Administrasjonsavgiften 2024 på kr 400, – betales med tilsendt faktura etter innsendt skjema.

Dersom du ikke ønsker å være medlem må du søke Mattilsynet som ny bruker. Det kostet i 2019 kr 34 000,-.

For deg som forbruker

Mye smør selges direkte til forbruker på setra, men en del går også til butikk. Da er merket et godt utgangspunkt for deg som vil være sikker på at dette er ekte setersmør. En del av markedet er også restauranter. Mange setre har direktesalg.

For en ting er sikkert, det blir produsert ekte setersmør også i 2024! Oppskriften på ekte setersmør er enkel; urterikt, friskt fjellgras, nyseparert fløte, rent fjellvann, god rømmekultur, litt havsalt og omsorgsfulle hender.

I denne linken kan du se hvordan det lages med håndkinne

Her kan du se Andreas Viestad prate om smør, saup og stølsliv, og lage lapper av saup (kjernemelk som er et biprodukt av smørproduksjonen) og prate om

Bilde knyttet til Om beskytta betegnelse

Om beskytta betegnelse

Merkeordningene admistreres av  Stiftelsen Norsk Mat. Beskytta betegnelse er en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får den beskyttelsen og anerkjennelse de fortjener.

Det er tre ulike typer beskytta betegnelser, opprinnelse, geografisk og tradisjonelt. Norsk seterkultur har fått beskytta betegnelse på tradisjonelt grunnlag. Det betyr at den ikke er knyttet til geografi eller opphav, men at alle som produserer på tradisjonelt grunnlag etter forskriften kan bruke logoen.

cross