Fra Herdalsetra
Ei seter er et beiteområde i utmark med hus for folk og buskap som bare brukes i beiteperioden. Tradisjonelt har det vært flere typer setre; heimseter, mellomseter eller fjellseter/fjernsetre eller langstøl. I Norge har vi mye fjell og lite matjord, men enorme beiteressurser i fjell og utmark. Jordene rundt gården måtte nyttes til å dyrke menneskemat og vinterfôr. Derfor var de fleste gjerder for å holde dyra utenfor, ikke innenfor åker og eng. Beitedyra sendt til seters oppover liene etter hvert som det ble grønt.
Setrene fordeler seg over hele landet, men de fleste ligger innenfor Troms, Trøndelag, Vestlandet, Innlandet og Telemark. De aller fleste leverer melka til meieriet, men noen foredler også melka til rømme, smør og/eller ost.
I Norge heter det både seter og støl, og for oss betyr det det samme. Slik var det ikke i vikingtiden. Seter kommer fra norrønt setr som betyr sete, bosted eller tilholdssted. Støl går tilbake til gammelnorsk stǫðull, en plass der buskapen ble samlet og melket. Disse benevnelsene kan kobles til fullseterbruket og melkeseterbruket. Fullseterbruk innebar at folket bodde på setra hele sommeren, produserte smør og ost, og ikke reiste hjem før om høsten. Melkeseterbruk var det når det ble melket på setra, men melka fraktet hjem for videre behandling. På mange setre ble det også slått. Der setra lå for langt unna til å køre vinterfôret hjem, ble folk og dyr værende til tørrfôret var spist opp, såkalt vintersetring.
Den senere tida har vi også begynt å dele setre inn i nye kategorier:
Produksjonsseter: Hele eller deler av buskapen (dyreflokken) flyttes til setra, der hovedformålet er melkeproduksjon. Melka hentes med tankbil og transporteres til nærmeste meieri.
Foredlingsseter: Melka videreforedles på setra til ulike produkter som f.eks. smør eller ost.
Besøksseter: Har ofte bare noen få dyr som produserer melk og videreforedler all melka selv. Seterproduktene tilbys besøkende gjennom servering og salg.
Museumsseter: Slike setre ivaretar kulturarven gjennom byggeskikk, kulturformidling og seterprodukter. Mange viser hvordan arbeidsoppgavene på setra ble gjort i gamle dager.
På setra/stølen er det et hus for folk og dyr. Her er det et sel som er husvære for folk og fjøs eller melkestall til dyra. Ofte er det også vedskjul. Mange steder ble setervollen slått til vinterfôr, og derfor er det ofte også ei løe eller lite låve på setra.
Der melka blir foredlet på stølen er det også gjerne et kokehus eller ysteri.
Seterlandskapet er preget av bruk over lang tid. Det kan være fra noen hundre til over 1000 år, og kanskje enda lenger. Beiting og vedhogst har gitt et åpent landskap dominert av gras og urter. Over tid har arter tilpasset seg beiting og det lysåpne landskapet og spesialisert seg på sine nisjer. For planetene handler det om tiltak for å få frødd seg. Noen blomstrer tidlig, andre smaker vondt eller stikker. Eller kanskje de har tilpasset seg dyras tarmsystem. Lenger oppe i næringskjeden har vi insekter, og lenger oppe smågnagere og fugl som kan være avhengig av enkelte arter i beitelandskapets økosystem. Der hvor dyra har vært tett og ofte har de gjerne etterlatt seg mer næringsstoffer, og dette vises også i vegetasjonen. Rundt fjøs og kanskje inne i hustufta på nedlagte stølsvoller avslører einer, bringebær og brennesle tidligere tiders bruk.
På stølsvollen der det har vært slått er det ganske vanlig med sølvbunke, engsoleie, jonsokblom og engsyre hvis det er litt kalkfattig. I litt kalk-rikere områder vokser gjerne marinøkler, bakkesøte, snøsøte og kanskje orkideer som grønnkurle. På rikere og fuktigere myrer kan vi finne myrklegg, svartopp og engmarihand.
Lang tids bruk etterlater også fysiske spor. Rundt selve stølen kan vi finne minner etter hverdagslivet som kjølekulper, akvedukter, vaskeplasser eller løetufter. Noen steder finnes også skålgroper. Disse regnes å være fra det tidligste jordbruket i bronsealder (1800- 500 fvt).
Stier og reksler, tufter og steingjerder. Seterlandskapet har ofte også mange navn som forteller om bruken, som lokkarhaugen, kvilesteinen, fiskebekken, dansarsletta, smalastølen osv. Mye av stinettet som dyra har skapt har gitt stiene som blant annet DNT bruker i sitt turnett i dag.