Skikker og tradisjoner

Seterbrukere har gjerne ulike skikker og tradisjoner knytta til stedet og drifta. Det kan være skikker knytta til naturen og værtegn. Når du for eksempel skal koke brunost, er det bedre å yste når det det blåser fra en spesiell retning som gir god trekk i pipa. Da har det gjerne utvikla seg til tradisjon å yste når det var god "søtostvind". Noen skikker har overlevd i mange hundre år, som for eksempel å brenne bål på Olsok 28. juli. Dette er minnedagen om Olav den hellige. Andre steder er huldretradisjonen fremdeles i levende bruk. Huldrefolket bor i seterhusene etter at folk og buskap har flytta hjem. Det er derfor ekstra viktig at bua er vaska og pynta for huldrefolket som skal bo der. Når du kommer opp om våren må du allid banke på, åpne døra og sleppe ut huldra før du går inn. Ekstra viktig er det også å varsle huldra før du heller ut vann på bakken!

På setra går dyra gjerne over store avstader, slik at budeia rett som det er må rope, eller lokke på dyra. Lokking er en spesiell teknikk som gjør at lyden bærer ekstra langt. Ofte er det lurt å stå spesielle steder der lyden når langt, gjerne på en lokkarstein eler lokkarhaug. Om du godsnakker ekstra fint til dyra når de kommer, kanskje synger en trall så blir det ekstra hyggelig for dyra. Lokking kan derfor være både høylydt og lavmelt, etter behov. Det er ingen regler for lokking, men mange har lært lokkingen av andre, en i familien eller eldre budeie. Slik har det også utviklet seg ulike lokketradisjoner.